Regine Normann i hundre år - Munin - Universitetet i Tromsø

Alle artiklene er nyskrevne til denne jubileumsboken, med unntak av Hans
Henrik Jensens artikkel ”Nord-Norge i Regine Normanns diktning”, som
tidligere er trykt i Edda, hefte 3, 1976.
Introduksjonene til romanene Krabvaag og Dengang - samt til eventyret
”Havmannens sønn” er skrevet av Liv Helene Willumsen. Disse introduksjonene
er hovedsakelig tatt med for å sette lesere som ikke kjenner primærtekstene,
inn i handlingsforløpet.
Forfatterskapets første fase
Første hovedbolken av Regine Normann i hundre år omfatter artikler knyttet til
forfatterskapets første fase, som varte fra 1905 til 1908. Disse årene skrev
Normann to samtidsromaner og en samling fortellinger. I denne første fasen
av forfatterskapet kan man i diktningen gjenkjenne momenter fra hennes egen
livshistorie.
Fire artikler i denne samlingen er knyttet til første fase av Normanns forfatterskap.
Tre av artiklene dreier seg om debutromanen Krabvaag (1905), og en
artikkel omhandler fortellingen ”Bortsat” (1906). Siden denne jubileumsboken
kommer ut for å markere hundreårsjubileet for Regine Normann som forfatter,
er det naturlig at nettopp Normanns debutroman blir viet stor oppmerksomhet.
De tre artiklene om Krabvaag er skrevet ut fra ulike perspektiv. De
kaster nytt lys over romanen og viser dens levedyktighet i dag.
Den første teksten i samlingen er Eva Jensens nylesning av Normanns
debutroman, ”Nokre ord om Regine Normann og Krabvaag”. Vi er svært glade
for et bidrag fra en kvinnelig nordnorsk forfatter anno 2005. På den måten
markeres en linje der mange kvinnelige forfatternavn er skrevet inn, fra Regine
Normann, den første kvinnelige forfatteren fra Nord-Norge, til dagens
forfattere. Eva Jensens tolkning av Normanns debutroman viser at Krabvaag
også hundre år etter første publisering er en levende tekst, rik på tolkningsmuligheter.
Rolf Gaasland argumenterer i artikkelen ”Tilliten til det som er. En analyse av
Regine Normanns Krabvaag” for at romanens tematiske felt omfatter en
kjærlighetshistorie så vel som personenes tilhørighet til naturen og miljøet i
nord og deres forsøk på å skape seg en tilværelse der. Hvor tett menneskefellesskapet
og naturen er vevd inn i hverandre, ses som et sentralt tematisk
anliggende i romanen. Avslutningsvis gir Gaasland noen ansatser til kompara-
14