Regine Normann i hundre år - Munin - Universitetet i Tromsø

og ironi i sterkere grad enn i resten av fortellingen. Når Marius er sansningssenter,
ser vi Kari utenfra, med Marius’ blikk. Det er i dette kapitlet Kari
oppfordrer Marius til å bli med på sløketur, og dermed blir dette opptakten til
den mest sentrale fortellingsbiten i boka. Men det er ikke ”frøkena fra Oslo”,
som Marius kaller Kari, som er sentral i hans bevissthet. Marius er mest opptatt
av tjenestejentene på gården.
Kapitlet innledes ved at Marius sitter ”renvasket og nybarberet” og spiller på
dragspelet som han har kjøpt i Tromsø. Fortelleren veksler mellom å ha
humoristisk distanse til drengen og en stor grad av nærhet. ”Det godslige
ansiktet hans blev grått og gammelmodig av å tenke på all motgangen det ikke
nyttet å slåss med.” (Ibid., s. 44.) Motgangen det er snakk om, er vissheten om
at han ikke får adgang til tjenestejentenes sengekammers etter at det har vært
en predikant i bygda og omvendt dem mens han var på Finnmarken på fiske.
228
Men på den korte tiden han hadde vært nordenfor, hadde en reisende i
en ny slags gudsfrykt hjemsøkt fjorden og herjet og lagt øde alt som
trøisomt var. Og ho Gurine, som var blendvakker som en rosenblomme
om våren, og ho Beret, som var mørklett og lubben på kroppen og
litegrann oppe i årene, ingen av dem var til å kjenne igjen. (Ibid., s. 43.)
I dette sitatet er den eksterne fortellerens stemme sterkt farget av drengen. I
andre sekvenser er det en enda større nærhet til Marius, og tankene hans
gjengis i stor grad i fri indirekte stil, som her:
Men hadde han hatt den der reisende farken her på bakken nu i denne
stunden, skulde han ha rundjult ham midt for øinene på jentene.
Skarven, som reiste rundt og gav sig ut for et sendebud fra Gud, og så
var han verre enn et hår utav fanden. Drepte gleden for ungdommen og
gjorde verden stygg og svart å leve i, det var det han drev med. (Ibid.,
s. 45.)
Ifølge Willumsen kjennetegnes Normanns forfatterskap av en hyppig bruk av
fri indirekte tanke. 86 Dette får fortolkningsmessige konsekvenser da leseren blir
sittende og lure på om en annen stemme blander seg inn i personstemmen.
Dette grepet gjør at fortelleren får stukket seg litt fram også i sekvenser som
overveiende er dominert av personstemme. 87 Til tross for at Marius skildres
86 Se Willumsen 2002, s. 497.
87 Ibid.