Regine Normann i hundre år - Munin - Universitetet i Tromsø

den uforståelige religiøse billedbruken en flukt over i fantasien, der den mørke
problematikken dempes av eventyrets skjær.
Helgas evne til å benytte seg av fantasien kommer også fram i fortellingens
sluttscene, da faren har hentet henne og hun er i båten på vei hjemover.
Hurtige skiftninger mellom naturinntrykk og Helgas fantasibilder kommer
fram i det synet hun har før hun sovner. Fortelleren trekker opp et naturens
eventyromriss før vi får følge Helgas blikk. Hele fortellingen munner på denne
måten ut i begynnelsen av et nytt eventyr:
58
Hun smilte og stirret op mod himlen. Blaasvarte skyer trak sammen og
stængte for solen – den bodde langt, langt bagenfor og bare tittet frem i
guld og glans gjennem gløttene. Deroppe var Zion og jerusalemstemplet med
gud og Bringham Jom. – Og tæt bortenfor, bag en anden gløtt, var det
røde Guldbergslottet i Nordvesthavet, dér prinsen ventet. (Ibid., s. 104,
min utheving.)
For Helga er veien kort fra strenge religiøse skikkelser til eventyrets forlokkende
prins. Med jumpet over i eventyret er Helga kvitt de tunge tankene,
og hun kan sovne fredelig.
Som det kommer fram ovenfor, underbygges alle Helgas sterke egenskaper,
hennes særegenhet og motstand, gjennom de innblikk vi får i hennes tanker og
følelser. Helgas stahet skildres så ettertrykkelig at det går an for leseren å forstå
at hun er ei drøy ”tugge” å hanskes med for fasteren. Hennes barnlige impulsivitet
understrekes. Men hennes klokskap og refleksjonsnivå er noe usannsynlig
alderen tatt i betraktning, det er som om fortelleren vil idealisere denne jenta
litt i overkant av det troverdige, og leseren får en mistanke om at dette kan
hende er for mye av det gode. I motsetning til skildringen av den usedvanlig
ressurssterke jenta står beskrivelsen av hennes påkjenninger. Helgas posisjon
som utsatt og ille medfaren den tiden hun bor hos fasteren, framheves
gjennom det eksterne perspektivet på skikkelsen og episodene der fasteren
straffer henne. Både indre og ytre framstilling av hovedpersonen bidrar til at
sympatien klart blir liggende hos vår unge heltinne.
Bertel
På Gansaas er det en mann som gir Helga omsorg, ikke en kvinne.
Eventyrfortelleren Bertel er den voksenpersonen som føler mest medynk med