Regine Normann i hundre år - Munin - Universitetet i Tromsø

Han var ventendes en gang i vinter – – Saa kunde de faa være sammen i
Utah, pratet han freidigere og freidigere. – Se det nydeligpene
jerusalemstemplet med taarne af skjært guld – femti hadde han tælt paa
billedet, men der var mange flere! Det hadde ædelstensporte og livets
vand i et opkomme. (Ibid, s. 94-95, mine uthevinger.)
Samtalen fanger opp overveldende sprang i barns fantasi. 24 Framstillingen
røper en forteller med blikk for barns måte å geberde seg på og øre for barns
måte å snakke på.
Helga er også ei meget alvorlig jente, som grubler over religiøse spørsmål og
bibelske tekster. Dette underbygger at hun er et barn med stor tankekraft, og
det gir tyngde til skikkelsen. Men det viser også hvor feilrettet en ”voksen”
forkynnelse og voksnes billedbruk er i forhold til barn. Spriket mellom barnets
horisont og de voksnes framstilling av Bibelens innhold, tydeliggjøres i en
bibelfortelling Helga gjengir i en skoletime. Den er så preget av ortodoks
bibelhistorie, ikke bare innholdsmessig, men også når det gjelder form, at det
faktisk er fortellerstemmen som slår gjennom. Tilsvarende ser vi i bilder som
Helga husker, for eksempel om kvelden når hun skal sove: ”Saa ofte hun
gjorde galt og var slem, trykket hun jo tornekronen ind i panden hans, saa
blodsdraaberne flød” (ibid., s. 70). Ofte er bildene nærgående og skremmende:
Om det var sandt, det fasteren sa, at djævelen gik attafor ryggen og flirte,
naar han fik narret os til at gjøre galt – til at synde? – Hun gløttet over
skulderen (...) Men fór han saaledes her paa jorden, hvem sad da i
helvede og rørte med jerngaflen i svovlkjedlen og kogte de fordømte
levendes, som aldrig fik dø? (Ibid., s. 25, forfatterens utheving.)
Da Helga i et frikvarter på skolen legger ut om djevelen, blir de andre elevene
engstelige: ”Den eftermiddagen sad barnene utrygge paa skolebænken og kvap
ved den mindste berøring og hadde slettes ikke erend ud, efterat det var
begyndt at skumre” (ibid., s. 81). Det som kommer fram i ”Bortsat” om
religiøs påvirkning, er av negativ karakter. Særlig dreier seg om for streng
oppdragelse tuftet på katekismen. Avstanden mellom skriftens utforming og
det barn kan forstå ut fra modenhetsnivå, er alt for stor, slik at den religiøse
forkynningen for barn ikke treffer sitt publikum slik intensjonen er, men blir
stående igjen som skremmebilder i barnets sinn. For Helga blir løsningen på
24 Noe av den samme tonen i gjengivelse av barns samtale kan vi høre hos andre norske forfattere som
skriver for barn i denne perioden, for ekempel hos Rasmus Løland i Kvitebjørnen (1906).
57