Regine Normann i hundre år - Munin - Universitetet i Tromsø

gehalt i forhold til de øvrige sagnene. Fortellingen er gjengitt på riksmål, uten
innslag av dialekt. Preget er gjennomgående skriftlig. Her er det også en større
distanse til det fortalte enn i de andre fortellingene, i og med at her fortelles det
ikke om noen de kjenner eller vet om, men om Jesus, Maria og tussefolket.
Men fortellingen er knyttet til lokale steder, og Ellen gjør både rede for hvor
fortellingen kommer fra og hvem som har fortalt den til henne, noe som er
typisk for sjangeren.
Narrative nivåer
Det kan være nyttig å skille mellom forskjellige hierarkiske nivåer i fortellingen.
Her bygger jeg på Aaslestads (1999) begreper førstenivå og andrenivå. Førstenivået
er der den produserende narrative handling finner sted. 85 I Nordlandsnatt
omhandler førstenivået noen sommerdager i 1927. Handlingen på førstenivået
utspiller seg ikke over mer enn ca to uker denne sommeren, med nedslag i tre
dager – eller hovedsaklig kvelder og netter – noe som også tittelen henspeiler
på. Den første dagen som skildres, er den dagen Kari kommer hjem til
Sørviken. Så følger en ellipse hvor det går flere dager, før vi får et nedslag i
andre lørdagskvelden etter hjemkomsten i det frittstående kapitlet ”Spøkeri på
kjøkkenloftet”. Siste nedslag er den påfølgende tirsdagskvelden, hvor Kari
Aronste med følge tøffer ut fjorden klokka åtte om kvelden for å dra på
sløketur. Fortellingen avsluttes onsdagsmorgenen da de kommer hjem fra
turen.
På fortellingens førstenivå finner vi en litt annen stiltone enn den som brukes
når sagnene berettes. Mens direkte gjengitt tale i en dialektal koloritt dominerer
i sagnsekvensene, er den eksterne fortellerstemmen ofte poetisk og lyrisk,
spesielt når naturen skildres. Slik maler fortelleren ut bildet av hjemstedet den
dagen Kari Aronste kommer:
226
Det var ikke en sky å øine på det blå himmelhvelv, og fjorden lå blank og
speilte himmelen og de grønne gressliene, hvor naken ur og bratte
hamrer tegnet mørke striper i det grønne.
Spredte flokker med sau og geit gikk og gnog oppe i liene, og ved fjorden
lå gårder med gulmalte husklunger og frodig aker og eng, og store
rødmalte naust nede ved fjæren.
85 Aaslestad 1999, s. 120.