Regine Normann i hundre år - Munin - Universitetet i Tromsø

Eventyret tydeliggjør kontrasten mellom det gode og det onde; det moralske og
det umoralske, eller det menneskelige og det umenneskelige. Her vises fram
ulike måter å forholde seg til andre på, og hvordan det går med livet til de som
handler på den ene eller den andre måten. Grunnen til at det går så bra med
prinsen og så dårlig med risen, handler først og fremst om den måten de er i
livet på; deres evne til å se andre og til å forholde seg til andre som likeverdige.
En dyp lærdom i eventyret er at mangler man evnen til å føle, til å være nær
både egne og andres følelser, mangler man den viktigste forutsetningen for å
utvikle seg til et moralsk menneske som evner å ivareta eget og andres ve og
vel.
Barn som får tilgang til ”Ringelihorn” gis samtidig tilgang til moralfilosofiske
tema. Det konkrete eventyret gir muligheter for å reflektere over livsspørsmål
som det ikke vil være mulig for barn å forholde seg til hvis de presenteres i et
abstrakt fagspråk.
”Han glemte far sin, og han glemte katta og bukken og hele den vide
verden”
Prinsen i ”Ringelihorn” er uten tvil en helt, som de vi kjenner fra for eksempel
eventyr om Askeladden, men han er langt fra ufeilbarlig, og nettopp derfor blir
det enda lettere å identifisere seg med denne helten. Gang etter gang vises vi de
menneskelige sidene ved prinsen. Ikke minst gjør det inntrykk at han lar seg
rive sånn med følelsesmessig at han gjør dumme ting; han gjør det som hindrer
ham i å nå målet sitt. Da han henter katta i kopperslottet, blir han så revet med
følelsesmessig at han glemmer å løse gull-lenka katta har rundt halsen, slik han
har fått beskjed om. Og da han blir forelsket i prinsessen av Hildreland, er det
ingenting annet som betyr noe. Da glemmer han det viktige oppdraget han er
ute i. Han er prins og eventyrhelt, men samtidig veldig, veldig lik mennesker i
alle aldere!
Undereventyrenes implisitte budskap om at det vil gå bra til slutt, at det gode
vil seire, får ekstra stor kraft i dette eventyret, som også i så stor grad har
innbakt at utgangspunktet vårt er at vi er mennesker, med alt det innebærer på
godt og vondt. Men selv om vi trør feil noen ganger, er det alltid mulig å
komme på rett spor igjen.
137