Regine Normann i hundre år - Munin - Universitetet i Tromsø

Gjennom disse fortellingene blir leseren kjent med hverdagen til mange forskjellige
kvinner.
Vi møter den gifte, overflatiske middelklassekvinnen fru Bertelsen. Hun har
vansker med morsrollen og med å godta at sønnen Reinert ikke lykkes på
skolen, og hun mener en fellesbønn til Gud fra lærerinne og mor vil hjelpe.
Vi møter madam Steffensen. Hun og barna lever i stor elendighet, siden
mannen i huset er en alkoholisert hustyrann. Når hun endelig får arbeid (hun
blir hushjelp hos Kari Lund), greier hun å komme seg ut av det problematiske
samlivet.
Gjennom madam Steffensen hører vi om Tilla Trondessen – ”Seersken fra
Finnmarken” – som sitter i samekofte i en leilighet i Kristiania og gjør bruk av
runebomme for å se ”det skjulte og forborgne i nutid, fortid og fremtid”
(Normann 1910. s. 140) for dem som oppsøker henne. Og det viser seg at hun
vet hva som vil skje i madam Steffensens liv de nærmeste dagene. Siste del av
spådommen vil kanskje også gå i oppfyllelse. I så fall kommer madam
Steffensen til å reise over havet til sine utvandrede voksne barn og dø tidlig.
Mange unge kvinner er reist fra Utkant-Norge for å ta utdanning eller arbeid i
hovedstaden. En av dem er Margit Erle, som går på musikk-konservatoriet,
men for henne er en rik mann den store drømmen. Ved å bli gift kan hun nå
det målet hun har i livet: Å få sin mor bort fra faren, enda en tyrannisk
ektemann.
Den unge kvinnen Gunda kan ikke få barn etter en operasjon. Dette gir henne
store kvaler overfor den mannen hun elsker, selv om han ikke ser barnløshet
som et hinder for at de kan gifte seg. Kapitlet om sjømannen Reidar Hansen
og hans kjære Gunda belyser temaet barnløshet, et tema som er like aktuelt i
dag som den gangen. Den lille fortellingen utgjør et selvstendig kapittel i boka,
men den knyttes løst til romanens øvrige handlingsgang ved at Gunda
oppsøker sin gamle lærer, Kari Lund, for å få råd i saken. 34
Det mest spesielle ved romanen er at Ragnas pedagogiske refleksjoner har fått
en så stor plass, og at teksten bruker henvisninger til boka Naturens lov i aandens
verden som en vitenskapelig referanse.
34 Kari Lund, som selv levde alene hele livet, tenker i denne forbindelsen: ”Egteskapet var der ikke bare
for at faa barn. Kanske det vel saa meget var der for at de to, som var skapt for hverandre, ellers ikke
slap til med at leve noget helt liv” (Normann 1910, s. 161-162).
77