Regine Normann i hundre år - Munin - Universitetet i Tromsø

Kontrastene og den tydelige karaktertegningen føler jeg også er i slekt med
grep Regine selv benyttet i sine eventyr. Kanskje bor vi i en landsdel som med
sine ubeskyttede, store landskap krever tydelighet. Høvedsmannen kan ikke
hviske beskjeden til skårungen når de rir på bølgene mot land.
Den minste (Mette Spelkavik Enoksen) og den
største Karianna (Magda Nordmo) i eventyret
”Det røde gullbergslottet i Nordvesthavet”.
Begge foto: Svein Spjelkavik
212
Godbonden og den minste Karianna i samme
eventyr.
Begge bildene er fra en forestilling ved Teaterklubb
´81.
Jeg er en tyv
Jeg låner eventyrene av Normann. Jeg stjeler i dem; tar stemninger, ideer og
karakterer. Jeg velger ut akkurat det som beveger meg i fortellingene hennes,
og lager teater ut ifra det. Min intensjon er ikke å gjenfortelle selve handlingen i
historiene som Normann skrev, men å ta utgangspunkt i det som inspirerer
meg, og uttrykke det på min måte overfor et ungt publikum. Jeg streber hele
tiden etter å kommunisere med unge mennesker som tilhører ”MTV-generasjonen”,
og ser at det krever andre virkemidler enn snakk og muntlig dialog.
Er jeg respektløs overfor materialet?
Ja, og det tror jeg Regine var også. Hun lånte og stjal hun også, både fra
tradisjonsstoff, hendinger og historier i sin samtid. Og jeg liker å tro at hun