Regine Normann i hundre år - Munin - Universitetet i Tromsø

framstår som mer utvendige sjablongskikkelser – eller rene arketyper – blir
personene i et kunsteventyr skildret med en større nærhet og intimitet som gjør
at vi som lesere blir bedre kjente med dem. Et særegent trekk ved Regine
Normanns diktning er at hun ofte legger handlingen til områder som til
forveksling likner på den nordnorske kysten, der både hav, natur og dyr har en
framtredende plass.
Regine Normanns eventyr og fortellinger er, som alle andre tekster av høy
kvalitet, rettet mot en uensartet gruppe lesere; store så vel som små. Tekstene
har mange lag og nivåer, slik at både barn og voksne kan finne sitt spesielle
område som appellerer til nettopp dem der og da. I min analyse har jeg ikke
tenkt inn noen spesiell implisitt leser, men for å oppfatte den tematikken jeg
har satt fokus på, kreves en viss livserfaring. Jeg har derfor konsentrert meg om
eventyret som en tekst for de litt viderekomne i livet, selv om barn på et
ubevisst plan også vil kunne fornemme denne tematikken. Barn vil uansett
kunne oppleve fortellingen som et spennende eventyr.
”Havmannens sønn” er en fortelling der temaene identitet, erkjennelse og
livsvalg blir behandlet. Eventyret berører også det alltid så tilbakevendende
spørsmålet: hva er kjærlighet? Den ytre historien tar for seg en kvinnes valg og
hva disse valgene medfører av kostnad og gevinst i livet. Måten eventyret
fortelles på, både når det gjelder bruk av bilder og metaforer, samt selve
fortellingens dybde, gir rom for ulike fortolkninger. Dette kan videre tolkes inn
i den tidsepoken det til enhver tid leses og forstås i. For å nå ned til dybdene av
denne fortellingen kreves det en forståelse av hva identitet er, og hvordan man
kan beholde og samtidig gi avkall på noe av denne.
Menneskenes ferd på den sosiale rangstige – individuasjonsprosess og
foredling
I ”Havmannens sønn” møter vi ”prinsen” og ”prinsessen” etter at de har fått
hverandre – eventyret begynner der de fleste andre slutter. Vi får se og høre
om hvordan livet utspiller seg i det som i eventyrene vanligvis kalles for ”alle
sine dager”, på engelsk "ever after". Om veien fram til alteret har vært
vanskelig, får vi ikke vite noe om. Men vi får vite at kvinnen i eventyret var ”en
fattig legdsjente” som giftet seg med ”en fremmedkar som kom rekende til
bygda”.
189