Regine Normann i hundre år - Munin - Universitetet i Tromsø
Regine Normann i hundre år - Munin - Universitetet i Tromsø
Regine Normann i hundre år - Munin - Universitetet i Tromsø
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
seie, men usannsynleg er det neppe. Og det samiske ordet for vind har eg berre<br />
møtt i eit ordtak: “N<strong>år</strong> sola g<strong>år</strong> ned i ein sekk, så st<strong>år</strong> ho opp i ein bekk!” Til<br />
norsk språkbruk å vere lyder det nesten hjelpelaust, men meininga var at n<strong>år</strong><br />
sola gjekk ned bak ei skodderand eller -dott, varsla det vind og nedbør neste<br />
dag. Og ciegga vil seie “regntjuka, havskodde” eller også “skydott”, mens biegga<br />
er vind.<br />
Min konklusjon er at <strong>Regine</strong> <strong>Normann</strong> er på solid tradisjongrunn der folketru<br />
og folketradisjon er bakteppe for handlinga, men at ho i meir fortetta scener<br />
gjer med dette stoffet som med dei historiske fakta: Ho komponerer frie<br />
opptrinn. Ho vil nok i utgangspunktet teikne historisk rette tidsbilete, men gir<br />
ikkje avkall på licentia poetica.<br />
Som eit døme på dette kan eg nemne at det er sagt i Krabvaag at Per Nilsa-<br />
Karen hadde religiøse grublerier kvar haust heilt sidan ho som fjorten<strong>år</strong>ing ”var<br />
blit vakt til syndserkjendelse af den fjeldfinnen, som reiste om og holdt møder”<br />
(<strong>Normann</strong> 1905, s. 5). Dette verkar kjent, her aner vi ei læstadiansk forkynning<br />
på siste halvdel av 1800-talet. Meir anakronistisk fortonar Rein-Ellen si ofring<br />
av Sarak seg, til eit Vesterålen på første halvdel av 1800-talet å vere. Men eg iler<br />
med å skyte inn at siste gong den sørsamiske runebomma var i bruk i<br />
Hattfjelldalen skal ha vore i 1860 (Holmberg 1987, s. 92). Så all den stund min<br />
skepsis er fundert på synsing, kan det vere like greitt at at <strong>Regine</strong> <strong>Normann</strong> til<br />
så lenge f<strong>år</strong> ha siste ordet, også kronologisk.<br />
Referanser<br />
Bäckman, Louise (1975). Sávja. Föreställningar om hjälp- og skyddsväsen i heliga fjäll<br />
bland samerna. Stockholm: Almqvist & Wiksell International.<br />
Bang, A.C. (1901-1902). Norske Hexeformularer og magiske Opskrifter. I serien<br />
Skrifter udgivne af Videnskabsselskabet i Christiania. Christiania: I commission<br />
hos Jacob Dybwad.<br />
Friis, J.A. (1887). Ordbog over Det lappiske Sprog med Latinsk og Norsk Forklaring.<br />
Udarbeidet og med offentlig Understøttelse udgivet av J. A. Friis. Christiania: I<br />
commission hos Jacob Dybwad.<br />
Holmberg, Uno (1987). Lapparnas religion. Uppsala Multiethnic Papers, nr. 10.<br />
Andra tryckningen, 1989. Uppsala: Reprocentralen HSC.<br />
280
Change language