Regine Normann i hundre år - Munin - Universitetet i Tromsø

naturlige ting romanen omfatter. Perspektivet skifter ofte, og det er fine brudd
i kronologien slik at vi går frem og tilbake i tid for å følge forskjellige personers
reaksjoner på samme hendelse. Men det store overblikket – den overgripende
forståelse og det lys over tilværelsen som romanens forord nærmest skaper
forventning om – kommer aldri. Det er synd, men det vi kan oppleve som
mangler eller som mindre fokusert og enhetlig, synes faktisk bestemt av at
dette først og fremst er en balladeroman, en roman bygd opp over en skillingsvises
melodramatiske vilje til å drive enhver konflikt til sitt ytterste.
Dengang - er først en roman og dernest ikke historie, for å sitere hva en forfatter
av historiske romaner har sagt om denne type diktning. Mange har stilt
strenge krav til hva den gode og vellagede roman kan tillate seg, og det er
ganske imponerende av Regine Normann i 1912 å gi ut en bok som tar seg så
store friheter når det gjelder å avvike så vel fra kronologi som fra en
dominerende hovedfortelling. Her finnes flere bihistorier eller sideberetninger
som gjør at vi ikke kommer videre med historien om Margrete og tapet av han
Søfren. Denne sentrale historien omfatter også den tidlige fødsel av Enok som
Gamlemoderen tar til seg, og presten Telman som har avlagt sitt første besøk
hos Margrete og opplevd henne som "lys og uskyldig i sin angst" der hun
minner ham om ”en skræmt fugl, han engang hadde fanget –” (ibid., s. 44).
Fortellingen om den umulige og ulykkelige kjærlighet har her fått sitt første
anslag, men vi vet ennå ikke noe om den søte musikk som oppstår i to hjerter.
Her stanser likevel teksten opp, fire, fem kapitler ut i boken, og så gjør den
person- og miljøskildringen bredere, og den etablerer bifigurer som etter hvert
trekkes inn mot sentrum – det vil si mot prestegården med Jochum Telmann,
jomfru Stoltz og de andre som liksom alt peker inn mot eller stråler ut fra i
romanen. I et helt spesielt kapittel møter vi Eiler Hundevart som niårig gjetergutt,
og vi møter Fattig-Ola og får høre om hans voldelige død, hvoretter vi får
de kapitlene som sterkest utgjør de sider ved denne romanen som gjør den
"historisk" – det vil si kommentarer til det større samfunn og hendelser utenfor
Vesterålens og Lofotens nære bekymringer med krig og forferdelig ufred i
landet.
Etter et kapittel hvor vi første gang følger presten Telmans vånde og sjeleplager
over sin totale forelskelse i Margrete som han ikke skal kunne få,
kommer et av romanens sterkeste og beste kapitler om vi legger vekt på de
historiske aspektene. Det gjelder kapitlet som innledes med beskrivelse av
høstvær og tidlig vinter, med forberedelser til vinterfisket, og deretter
104