Regine Normann i hundre år - Munin - Universitetet i Tromsø

hun: ”Gaar du til Maarsund saa bed onkel Ole være saa snild at skrive op den
sangen Colban digtet til sønnen sin. Jeg har hørt den av ham. Jeg tror det var i
et juleselskap, og skal bruke den i boken min. Likeledes den om ’Jefta den
Gileadsmand’”. Hun foretrakk altså en muntlig variant av Petter Dass' vise
framfor en skriftlig. Begge visene finnes i Eiler Hundevart (Normann 1913, s.
34-36) – som prøver på nordnorsk folkelig kultur.
Modellen for Eiler er ukjent. At en fattiggutt kunne gifte seg til ære og velstand
med en tilårskommen enke, var derimot kjent fra Regine Normanns egen slekt,
og sagnet gav resten av materialet. Historien om Jochum Telman og hans
elskede Margrete er i hovedsaken autentisk. Modellene var Nicolai Wilse, prest
i Bø 1816–45, og Ingeborg Dahl, tante til Regine Normanns morfar, og
forfatteren må derfor ha kjent historien om dem før hun gikk til de skriftlige
kildene. 113
Om arbeidsmåten sin har hun fortalt følgende i brev til moren (3.07.12):
”Handlingen foregaar væsentlig i Maarsund, Bø og Jørgenfjorden. Jeg sætter
ind stedsnavnene, men forandrer personnavnene fra det de oprindelig het, med
undtagelse av din oldefar, Christen Dahl, Maarsund. Jeg har en gammel
idealkone i boken. Hvergang jeg skriver om hende, staar bestemor for mig, og
hende kommer hun vist til at ligne.” Noen stikkprøver viser at dette stemmer,
bortsett fra at det nevnte unntaket gjelder flere. For eksempel har Steffen og
Tigger-Ola, far og sønn, byttet navn – deres tragiske historie utspant seg for
øvrig i 1810–11 – mens John Røst Schjelderup har beholdt sitt. Til gjengjeld
spiller han en ærefull rolle i romanene. 114 Med litt lokalhistorie som ballast er
det ikke særlig vanskelig å orientere seg i det Bø Regine Normann skildrer her.
De hendinger som er omtalt, har funnet sted, folkelivsbildet synes å stemme
med det historien vet å berette – i store trekk, og Bø-naturen skifter mellom
grimhet og idyll, så også den saken er i orden.
Likheten mellom Regine Normanns Dengang - og Tryggve Andersens I
cancelliraadens dage er på mange måter påfallende: Titlene minner om hverandre,
hovedpersonene er embetsmenn begge steder, stoffet er hentet fra historie og
tradisjon fra første delen av 1800-tallet, og begge verkene bygger på studier av
skriftlige kilder. De fyller samme krav til pålitelig historisk forankring, rett tidsog
lokalkoloritt, miljø og menneskeskildring, og begge har romantiske og
113 Jfr. Straume (1963), bind 2, s. 51 f.
114 Ibid., bind 1, s. 177-181 og bind 2, s. 134 f.
258