16.07.2013 Views

Restituerende faktorer i gruppemusikterapi med psykiatriske patienter.

Restituerende faktorer i gruppemusikterapi med psykiatriske patienter.

Restituerende faktorer i gruppemusikterapi med psykiatriske patienter.

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

Kapitel 2 Litteratur review<br />

Musikterapi i psykiatrien<br />

Historisk baggrund<br />

Musikterapi i moderne tid har været kendt i ca. 40 år. Først på verdenskortet var USA,<br />

hvor musikterapi blev brugt som metode i adfærdsbetinget terapi. Efter 2. verdenskrig<br />

deltog mange musikterapeuter i USA i arbejdet <strong>med</strong> at rehabilitere krigsskadede, og i<br />

50erne dukkede musikterapi op som fag på flere universiteter.<br />

Den første musikterapi uddannelse i Europa etableredes i 1959 i Wien. Siden er der<br />

skudt musikterapiuddannelser op mange steder i Europa, og i dag er uddannelsen<br />

etableret i de fleste europæiske lande.<br />

I det følgende vil jeg kort omtale analytisk musikterapi og Nordoff / Robbins<br />

musikterapi, som er de to mest udbredte musikterapi retninger i Nordeuropa, samt<br />

Morfologisk Musikterapi, som fortrinsvis er kendt og anvendt i Tyskland.<br />

Analytisk Musikterapi<br />

Musikterapi som psykoanalytisk funderet behandlingsform blev første gang anvendt af<br />

den engelske musikterapeut og musiker Mary Priestley, der i 70erne arbejdede på<br />

forskellige <strong>psykiatriske</strong> hospitaler i England. Hun kaldte sin metode for analytisk<br />

musikterapi, men ændrede senere betegnelsen til Exploratory Music Therapy.<br />

(Priestley 1975, 1980, 1994)<br />

Mary Priestley var elev af Musikterapeuten Juliette Alvin, som i 1968 etablerede den<br />

første egentlige musikterapiuddannelse i England på Guidhall School of Music and<br />

Drama i London. Uddannelsen var en 1-årig overbygning på musikstudiet på stedet.<br />

Juliette Alvin arbejdede i begyndelsen ikke udfra fra nogen egentlig metodeteori, men<br />

anså musikimprovisation som den væsentligste indfaldsvinkel for at opnå kontakt <strong>med</strong><br />

sine klienter - overvejende børn <strong>med</strong> forskellige handicaps.<br />

Mary Priestley arbejdede senere <strong>med</strong> voksne <strong>psykiatriske</strong> <strong>patienter</strong> udfra en<br />

psykoanalytisk referenceramme inspireret af Melanie Kleins teorier om splitting og<br />

projektiv identifikation, og de mere kendte freudianske teorier om forsvarsmekanismer<br />

og drømmetydning. I artiklen Linking Sound and Symbol (Priestley 1995) beskriver Mary<br />

12

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!