NOVA Rapport 3/2002

6.5 Personalet som modell for flerkulturelt fellesskap
Personalet representerer et integreringseksperiment i seg selv. Hvilke strategier
tar de ansatte i bruk for å få dette fellesskapet til å fungere, og for å
formidle sitt eksempel til barna og familiene?
Grensene mellom ulike kulturer har tendens til å bli tydeligere i slike
«kulturmøter» som det personalet i forsøksbarnehagen representerer. Det er
først og fremst minoritetenes og innflytternes handlinger og væremåter som
blir tolket som uttrykk for deres kulturelle tilhørighet. Men kultur er alltid en
grov forenkling. Jo mer man kjenner andre, jo vanskeligere er det å forklare
deres atferd entydig kulturelt (Ehn, 1990).
Første bud for å få fellesskapet til å fungere, er å se på hverandre som
enkeltmennesker, understreker førskolelærerne Alle ønsker å bli møtt som
individer, ikke som nordmann eller marokkaner. Turid utdyper det slik:
Vi må lære hverandre å kjenne som personer – i forhold til den bakgrunnen
vi har og i forhold til den konteksten vi befinner oss. Å møtes
som mennesker, ikke som representanter for et land eller en kultur, er
det grunnleggende. Hvis du treffer en person fra Fredrikstad, starter du
ikke med et forhør om hvor vedkommende kommer fra. Når vi treffer
innvandrere, så må de nesten alltid igjennom et slikt intervju.
Gjennom samarbeidet i personalgruppa, har førskolelærerne gjort erfaringer
om hva integrering dreier seg om:
Hvis vi nærmer oss hverandre alle sammen her i barnehagen, vil det
skje en integrering. Vi må ha forståelse for hverandre i alle fall. Vite
noe om hvorfor vi handler sånn eller sånn. Etter hvert er vi jo blitt likere
også, sammenlignet med da vi startet opp. Da var vi jo helt forskjellige.
Kom fra hver sin verdensdel – så utrolig ulik bakgrunn! Hadde opplevd
vidt forskjellige ting. Etter hvert er vi blitt såpass kjent med hverandre
at vi vet hvordan vi tenker. Vi forstår mer fordi vi kjenner hverandres
bakgrunn, og konteksten for hvorfor andre reagerer som de gjør i den
ene eller andre situasjonen.
Tidligere påpekte førskolelærerne at integrering ikke innebærer å bli like (jfr.
foran). Det synes likevel som om deres personlige erfaringer består i at de er
blitt mer like. Samtidig har de fått større kjennskap til hverandre og dermed
bedre grunnlag for å forstå det som er forskjellig.
Førskolelærerne er bevisst sin rolle som forbilder og modeller for barna,
ikke bare enkeltvis, men også som kollektiv. «Vi har jobbet mye med
holdningene blant oss voksne her i barnehagen. Vi er jo forbilder for barna.
De skal se at vi er forskjellige, men at vi respekterer hverandre», sier Ingjerd.
I tillegg til å framstå som mulitikulturelt fellesskap, ønsker personalet også å
– Gratis barnehage for alle femåringer i bydel Gamle Oslo – 99