NOVA Rapport 3/2002

også er tilfelle her. Dette forteller oss likevel ikke noe om hva som er grunnen
til at disse familiene takker ja til plassen. Hva slags forventninger har de
til oppholdet i barnehagen? Var det noe de var skeptiske til på forhånd?
Er noen skeptiske til tilbudet?
Skepsis til et tiltak kan skyldes frykt fordi man ikke kjenner til og ikke har
erfaringer med den typen ordninger det gjelder. Men det kan også skyldes at
man vet, eller har hørt rykter om, at det aktuelle tiltaket inneholder noe man
er skeptisk til. Hva slags forhåndsinnstilling man har til et tilbud, kan virke
inn på opplevelsen av tilbudet. En som er skeptisk, vil ofte være mer på vakt
overfor eventuelle negative trekk ved en ordning og ha større problemer med
å etablere tillit til dem som forvalter den, enn en som er positivt innstilt, uten
noen reservasjoner.
Da jeg startet innsamlingen av mine data, hadde ordningen med gratis
barnehageplass vart vel et år. Det vil si at forsøksbarnehagen hadde hatt en
viss tid til å etablere et rykte. Alle jeg intervjuet var imidlertid førstegangsbrukere
av ordningen.
Mange hadde hørt om tilbudet før de sa ja til plassen. Ofte bare at det
var gratis, men noen ganger også at det var godt (jfr. pkt. 3). Tilsynelatende
er det ingen som har hørt negative rykter om forsøksbarnehagen.
Likevel var noen skeptiske til å ta imot plassen. En av mødrene
bekymret seg for at barnet skulle lære stygge ord og vaner. En annen for at
de ikke skulle overholde mulimske mat-tabuer. Følgelig var det en betryggelse
å høre at det var mange andre muslimske barn der, og også muslimske
ansatte. Moren til Rafiq og foreldrene til Dinesh var forbeholdne fordi
tilbudet var gratis.
Erfaringer fra lignende tiltak kan også virke inn på hvordan man mottar
et tilbud om gratis barnehageplass. De fleste synes å ha gode erfaringer fra
tidligere barnehager. Men enkelte har negative. Moren til Shazia, Amna,
hører til de sistnevnte. Det gjorde henne urolig og usikker på hva hun kunne
forvente denne gangen. «Vi er i alle fall utlendinger, selv om vi har norske
pass», er lærdommen hun har trukket ut av sine tidligere erfaringer. Når hun
likevel bestemte seg for å ta imot plassen, var det fordi hun ville la Shazia
selv finne ut om hun trivdes eller ikke. Gjorde hun ikke det, kunne hun alltids
slutte.
Ingen har likevel opplevd uroen så stor at de har vurdert å la være å
sende barna i barnehage. «Vi er heldige», svarer faren til Ummar, når jeg
spør om han og hans kone noen ganger var i tvil om de skulle ta imot tilbudet.
«Aldri», konstaterer faren til Abdul Kadir. «Nei, vi bestemte oss med
– Gratis barnehage for alle femåringer i bydel Gamle Oslo – 65