NOVA Rapport 3/2002

opp der, trolig være både mer konkrete, mer forutsigbare og vanligvis også
mer avgrenset enn de vi ofte kom inn på i intervjuet. Kanskje kunne de mer
norsk enn jeg fikk inntrykk av. Rammene for å demonstrere sine ferdigheter
var ikke de beste siden tolken var til stede. Fordi jeg har et begrenset
grunnlag for å anslå hvor mye norsk disse mødrene kan, har jeg valgt å bruke
denne karakteristikken framfor å forsøke å nyansere den. Jeg regner med at
fedrenes karakteristikk av sine hustruers norskkunnskaper kan dekke over
samme typer nyanser.
Med utgangspunkt i denne måten å sortere på, blir resultatet følgende:
11 mødre snakker norsk. Resten gjør det ikke. I et tilfelle hvor jeg intervjuet
far (han hadde bare satt av 15 minutter til samtalen), fikk jeg ikke vite om
mor snakket norsk. Mest sannsynlig gjør hun det ikke siden det var far som
møtte. Men siden det er usikkerhet knyttet til dette, holder jeg denne familien
utenfor. Det betyr at 25 personer, det vil si to tredeler av mødrene med
innvandrerbakgrunn, ikke snakker norsk.
Selv om kategorien «kan ikke norsk» rommer variasjoner, er det rimelig
å anta at disse 25 mødrene ikke behersker norsk godt nok til å klare seg uten
problemer med å forstå og uttrykke seg i de ulike og mangeartede
situasjonene de kan møte på når de forlater hjemmet og begir seg ut i
samfunnet. Enten det er for å gå på foreldremøte, i banken for å vite om ulike
lånebetingelser, for å oppklare en sak med trygdeetaten, eller kanskje slå av
en prat med en norskspråklig nabo.
Utvalget mitt av mødre er ikke nødvendigvis representativt for familiene
som bruker forsøksbarnehagen (jfr. kapittel 4). Derfor bør vi ikke legge
overdreven vekt på hvor mange det dreier seg om. Førskolelærerne forteller
at det kan varierer betydelig fra et år til et annet hvor mange foreldre som
behersker norsk. På den andre siden er det liten grunn til å tro at de jeg har
snakket med utgjør et helt spesielt skjevt utvalg av foreldregruppa i forsøksbarnehagen.
Mest sannsynlig befinner mange av mødrene i forsøksbarnehagen
seg i denne situasjonen: De kan lite eller ikke noe norsk. Det
innebærer i så fall at ordningen har truffet en målgruppe de ønsket å nå.
Livssituasjon
Livssituasjon kan være bestemmende for om mødrene kan gå på norskkurs.
Følgelig er det mest interessante å få innsikt i livssituasjonen til de som
trenger å gå på kurs. Presentasjonen nedenfor dreier seg likevel om alle de 37
mødrene med innvandrerbakgrunn, også de som kan norsk allerede.
Nesten halvparten av mødrene (17 personer) kommer opprinnelig fra
Pakistan. Resten fordeler seg på 11 ulike land. Tyrkia og det tidligere
174
– NOVA Rapport 3/02 –