NOVA Rapport 3/2002

Da hun bodde der, bar hun i likhet med moren til Zahra, og alle andre
kvinner i Iran, hijab. Da hun kom til Norge kastet hun skjerfet, mens Zahras
mor har beholdt det. Ulik religiøs overbevisning eller måte å markere denne
på, kan bli tydeligere i den nye livssituasjonen som migrasjonen har ført til.
For de som har en sterk religiøs overbevisning, kan det være tungt å
svelge at andre er frafalne, eller ikke er villige til å markere noen form for
tilslutning til troen de er vokst opp med.
Også konflikter mellom nasjoner kan gjøre kontakten mellom emigranter
fra de respektive landene vanskelig. En av de ansatte, Seyfart, er fra
Kashmir i India. Han snakker urdu/ punjabi og hindi. Men felles språk er
ikke alltid nok til å sikre kontakten med de pakistanske foreldrene. Noen er
tilbakeholdne og reserverte, forteller han. Særlig i perioder hvor konflikten
mellom de to landene blusser opp, slik den gjorde på vinteren i 1999, merket
han at enkelte foreldre helst unngikk ham.
6.3 Hvordan forstår de ansatte målsettingene?
Overordnede målsettinger, slik de er formulert av ansvarlige myndigheter,
har tendens til å være lite konkrete. De representerer ofte ønskemål. Derfor
må målsettinger fortolkes og tillempes praksis. Det er det de ansattes oppgave
å gjøre (jfr. Stortingsmelding nr. 27, 1999-2000). Det skjer dels i form
av plan- og tilrettelegging av den daglige driften som noen ganger nedfelles
som skriftlige retningslinjer, andre ganger som sedvaner og uskrevne regler.
Dels skjer det i øyeblikkets møte mellom den enkelte ansatte og brukerne,
hvor dagliglivets mangehånde praktiske situasjoner skal håndteres og
løses. Alle som er ansatt på avdelingene i forsøksbarnehagen er i kontakt
med barna og foreldrene. Hvordan den enkelte oppfatter og fortolker målsettingene
får derfor betydning for hvordan disse realiseres. Som ledere for
avdelingene har likevel førskolelærerne en særskilt rolle.
I prosessen med å fortolke, konkretisere og tillempe, kan mål bli forskjøvet
eller forandre seg. Tiltak og handlinger som settes ut i livet kan dermed
komme til å avvike, eller til og med stå i motsetning til de opprinnelige
målene. Det overordnede målet for forsøket med gratis barnehage er at
ordningen skal bidra til «bedre integrering og språkopplæring» (jfr. prosjektplanen).
Av kapittel 1 går det fram at integrering er et lite konkret begrep.
Det er et honnørord, og blir brukt som merkelapp på forskjellige fenomener.
Hva forstår de pedagogiske lederne med integrering? Hvordan vil de gå fram
for å realisere denne målsettingen? Spørsmålet om språkopplæring er den
andre evalueringsinstansen (Høgskolen i Hedmark) sitt ansvar. Men hvordan
– Gratis barnehage for alle femåringer i bydel Gamle Oslo – 85