NOVA Rapport 3/2002

signalisere avstandtaken fra grupper. Slik kan klesdrakt bidra både til å
forene en person med grupper, oppfatninger eller situasjoner, men også til å
skille ut enkeltpersoner (Jacobson, 1993).
Klær brukes ofte som etniske markører (jfr. Eriksen, 1997). At Yasemin,
Hamel m.fl. bærer hijab, vil de andre ansatte og foreldrene mest sannsynlig
oppfatte som tilslutning til islamsk tro. Når Tamja, Naomi og andre, som alle
kommer fra sterk dominerte muslimske land, ikke gjør det, vil mange antagelig
tolke dette som et uttrykk for at disse enten har tatt avstand fra islamsk tro
og tradisjoner, eller i hvert fall er sterkt «avslepne» eller «moderne»
muslimer. Når en av de unge norske assistentene kler seg i ermløs
sommerkjole eller trang t-skjorte og miniskjørt, kan det forstås som utslag av
norsk klestradisjoner og aktuell mote, eller som ungdommelig naivitet. Når en
av de voksne pedagogiske lederne gjør det samme, vil noen kanskje oppfatte
det som smakløst utfordrende, og/eller som mangelfull vurderingssans.
Dersom en av de ansatte fra Iran gjør det samme, kan det dertil tolkes som
protest og avstandstaken til islamsk religion, i hvert fall av kollegaer og
foreldre som selv er muslimer.
Personalgruppa som symbol for maktfordeling
Hvordan ei personalgruppe er sammensatt, er vanligvis først og fremst
praktisk og funksjonelt begrunnet. Men sammensetningen kan også ha en
viktig symbolsk betydning; Hvordan fordeler de ansatte seg på kjønn?
Hvilke aldersgrupper er representert? Hva slags etnisk bakgrunn har personalet?
I forsøksbarnehagen er begrunnelsen for sammensetningen av personalgruppa
både praktisk og funksjonell og symbolsk.
Hvis alle førskolelærerne er norske og alle assistentene har innvandrerbakgrunn,
vitner det om at maktfordelingen mellom majoriteten og minoriteten
er veldig skjev. Ja, nærmest fastlagt i bestemte mønster. Er nesten alle
førskolelærerne norske, og nesten alle assistentene har innvandrerbakgrunn,
er det også et tegn på ujamn fordeling av makt og posisjoner mellom majoriteten
og minoriteten, men signaliserer samtidig at det eksisterer muligheter
for mobilitet. De pedagogiske lederne i forsøksbarnehagen er opptatt av
fordelingen av posisjoner. Det er viktig at barna har ulike rollemodeller å
forholde seg til. Særlig viktig er det at barn med innvandrerbakgrunn
opplever at noen av «deres egne» har overordnede stillinger, som er forbundet
med ansvar og autoritet. I de fleste tilfellene arbeider førskolelærerne
som ikke er etnisk norske på to-avdelings enheter, hvor den andre førskolelæreren
er norsk. I et tilfelle er førskolelæreren og to av assistentene innflyttere
fra andre land, mens den tredje assistenten er norsk.
– Gratis barnehage for alle femåringer i bydel Gamle Oslo – 103