NOVA Rapport 3/2002

hvorfor. Ikke alle av oss var slik i begynnelsen, men noen var det. De
andre er blitt det etter hvert. Vi påvirker hverandre. Slikt blir det godt
miljø av. Humor er også noe vi bruker mye. Vi tuller mye med
hverandre og tåler mye av hverandre. Noen små konflikter har vi, men vi
er raske til å ta dem opp og bli ferdig med dem. Vi lærer mye av
hverandre.
Samarbeid innebærer å leve med ulikheter
Å løse konflikter betyr likevel ikke at man slipper å leve med ulikheter.
Gullestad (2001) hevder at ideen om likeverd ofte forveksles med ideen om
likhet. Det vil si at mennesker må føle at de er like for å mene at de passer
sammen. Dette er en tradisjon som står særlig sterkt i de nordiske landene,
hevder hun. Likhetslogikken går ut på at man må oppfatte seg som like for å
føle seg likeverdige. Dette fører ofte til en samværsstil hvor det som er likt
framheves, mens det som er forskjellig, taktfullt holdes utenfor.
På et arbeidssted hvor de ansatte kommer hverandre så tett inn på
hverandre som i barnehagen, er sjansen stor for at man blir konfrontert med
ulikheter på andre området av livet enn det som gjelder faglige synspunkter
og arbeidsvaner. Det kan være livsstil, omgangsform, eller politiske og
religiøse oppfatninger. Dette er områder det ofte er knyttet sterke følelser og
personlige erfaringer til. Derfor kan det være ekstra sårt hvis man opplever å
ikke bli respektert for standpunkter og valg man har på disse feltene. Blant de
ansatte i forsøksbarnehagen fins både kristne, muslimer og hinduer. Flere gir
uttrykk for at de er opptatt av sin tro, og at de deltar aktivt i organisert
religiøs virksomhet. Andre har distansert seg, eller tatt avstand fra religionen
de er oppvokst med. Hvordan de ansatte forholder seg til ulikheter som
eksisterer mellom dem på dette område, kan derfor være en slags test på
hvordan de forholder seg mer generelt til det som måtte være forskjellig
mellom dem.
Stort sett er ikke religion et tema i barnehagen. Men om ikke temaet blir
artikulert, kommer kulturforskjeller og religion likevel ofte til syne i
personalets daglige virke. De nedfeller seg i spisevaner og i måten personalet
går kledt på. I forsøksbarnehagen skaper likevel ingen av delene problemer
for samarbeidet, hevder de ansatte. At de som er muslimer ikke spiser
svinekjøtt, eller at mange av dem ikke spiser i fastetiden (om dagen), får
ingen praktisk betydning. Det er ikke mer underlig enn at en av de norske
ansatte, Kari, er vegetarianer og ikke spiser kjøtt.
Heller ikke klesdrakt som avviker fra norsk, kjønnsnøytralt standardantrekk
– bukse og genser – fører til problemer. Aterzema innrømmer ar det
kan være upraktisk med kemis shalwar (vide bukser og tunika over) når man
– Gratis barnehage for alle femåringer i bydel Gamle Oslo – 97