NOVA Rapport 3/2002

elatert til språkproblemer. Det kunne gjøre at det av og til føltes vanskelig å
spørre om noe flere ganger, eller be dem gjenta svaret, hvis jeg ikke forsto.
Oftest opplevde jeg likevel at det utviklet seg til gode samtaler og varme
møter.
Bruk av tolk
Alle fikk tilbud om å bruke tolk. Halvparten av de 22 foreldrene (til femåringene)
benyttet seg av tilbudet. Tolker fra den profesjonelle tolketjenesten
ble brukt. Det var ikke alltid de oversatte setning for setning det intervjupersonen
sa, men ventet til vedkommende hadde fullført svaret, og laget så
en norsk presentasjon. Om dette var en nøyaktig gjengivelse av det intervjupersonen
hadde sagt, eller var en slags oppsummering og utkrystallisering av
det viktigste, vet jeg ikke. Bruken av tolk kan ha ført til at utdypinger og
nyanser i intervjupersonenes fortellinger, er gått tapt. I alle fall gikk jeg trolig
glipp av en del av intervjuobjektets egne formuleringer.
Selv om tolkene opptrådte med aldri så mye diskresjon, kan deres
tilstedeværelse likevel ha bidratt til at situasjonen ble mer formell og mer
ulik en vanlig samtale enn den ellers ville vært. Vanligvis kom tolkene fra
intervjupersonens hjemland, eller fra nabolandet. Mannlige og kvinnelige
tolker ble brukt om hverandre. Noen få av mødrene fikk mannlig tolk. Det
var kun en far som ikke snakket norsk. Alle tolkene var kledt på typisk
vestlig vis. Det er vanskelig å vite i hvilken grad tolkenes tilstedeværelse har
virket inn på dem som ble intervjuet. Men det kan ha gjort det. For eksempel
kan det ha skapt frykt eller motvilje mot å uttrykke visse synspunkter. Det er
en erfaring andre forskere har gjort. Da har det ofte dreid seg om tolker fra
samme lille lokalmiljø som intervjupersonen selv kommer fra (Sand, 1994).
Men også i Oslo kan det tenkes at tolk og intervjuperson tilhører samme
miljø.
Det hendte språket skapte problem i intervjusituasjonen når foreldrene
ikke brukte tolk. Av frykt for at det skulle gjøre dem enervert, syntes jeg ikke
jeg kunne gjenta eller omformulere spørsmålene, eller be dem repetere
svarene for mange ganger. Samtalen omfattet mange tema, og inneholdt
formuleringer og nyanser som stiller krav til norskspråklig ferdighet. Er man
usikker på om man har forstått hva som blir sagt, er det ofte lett å svare
bekreftende, overfladisk eller kort. Det hendte jeg hadde følelsen av at det
var dette som skjedde. Alt i alt er det rimelig å anta at språklige barrierer kan
ha gjort at en del av dem jeg snakket med var mer tilbakeholdne enn de ellers
ville vært.
46
– NOVA Rapport 3/02 –