NOVA Rapport 3/2002

Hamal er en av de ansatte som nokså ofte opplever slike ringeakthandlinger.
Hun kommer fra et land i Midt-Østen, og har bodd i Norge knapt to
år. Hamal bærer hijab (skjerf) og går kledt i mørke, lange skjørt eller kåpe.
Hun merker godt at folk betrakter henne når hun er ute. Ikke så mye før, da
hun bodde på Grønland, men nå når hun tar t-banen hjem til Furuset,
opplever hun det ofte. «De ser på meg som om jeg har skapt problemer for
dem. Jeg blir litt lei meg, og tenker at dette er ikke stedet for meg å bo», sier
Hamal. Hun har vært inne på tanken å slutte med hijab, men er kommet fram
til at «da blir jeg liksom ikke meg selv, men en annen».
Noami kommer også fra et muslimsk land. Hun har bodd i Norge i vel
10 år, og snakker godt norsk. Noami går kledt i bukser og genser, uten
tildekket hode. Noami opplever fremdeles å føle seg diskriminert. Ikke slik at
hun ikke får sine rettigheter, eller blir åpenlyst sjikanert. Nei, det skjer i
lynraske glimt – i møte med blikk som avslører nedlatenhet, eller gjennom
gester, tonefall og lite vennlige svar som signaliserer at hun er en person
vedkommende ikke ønsker å ha kontakt med. Noami ergrer seg også over de
implisitte forutsetningene som hun mener ofte ligger innebygget i kommunikasjonen
med nordmenn. Når Noami tar trikken hjem, kommer hun av
og til i snakk med sidemannen. Hvor mange barn hun har, og om hun jobber,
er spørsmål som ofte inngår i samtalen. Etter Noamis mening avslører
formuleringene at vedkommende har som utgangspunkt at hun har en flokk
unger, og at hun, i motsetning til de fleste norske kvinner, sannsynligvis ikke
jobber. Når Noami svarer «lærer», repliserer medpassasjeren i ni av ti tilfeller:
«morsmålslærer?»
Personlige erfaringer kan bli til kulturell kapital
Personalet representerer et repertoar av personlige erfaringer som kan gi
innsikt som ofte er vanskelig å tilegne seg uten å ha opplevd situasjonene.
Innsikten gir grunnlag for å forstå og føle med foreldre som opplever tilsvarende,
og for å mobilisere ideer til hvordan man praktisk kan hjelpe dem
til å unngå det man selv har opplevd som uheldige og negative erfaringer.
Slik kan egne, og ofte dyrkjøpte erfaringer, omdannes til kunnskap som kan
komme til nytte i møte med familiene i forsøksbarnehagen.
Patricia mener man knapt kan være tydelig og detaljert nok når det
gjelder å informere innvandrerforeldre om hvilke klær, utstyr og skotøy
barna trenger til ulike årstider og situasjoner. Gjennom sønnens barnehageerfaringer,
har Leyla fått fornyet innsikt i hva integrering dreier seg om.
Den første betingelsen er å føle at man er noe i seg selv. Derfor er Leyla
opptatt av at barnehagen skal være et sted hvor både barna og foreldrene blir
– Gratis barnehage for alle femåringer i bydel Gamle Oslo – 83