NOVA Rapport 3/2002

konteksten som vi møter dem i. Disse opplysningene bruker vi til å plassere
den eller de andre i kategorier som vi ofte har på forhånd, for så å forsøke å
gjenframkalle egne eller andres tillitserfaringer med mennesker i disse kategoriene
(jfr. Høgmo, 1996). Foreldrene i barnehagen vurderer hverandre og
de ansattes tillitsverdighet ut fra hvordan de oppfører seg og kanskje også ut
fra hvordan de er kledt, snakker m.m. Viser de ansatte engasjement i arbeidet
sitt? Er det hyggelig å møte dem? Går de «sømmelig» kledt?
Tillit bygger alltid på grunner. Ett grunnlag å bedømme den andres
tillitsverdighet på, er erfaringene vi har med vedkommende person eller
institusjon. Å se og oppleve at de ansatte tar seg godt av barna, er et
eksempel på en slik erfaring. Slike erfaringer utgjør grunnsteinene i det
byggverket som tillit er. Forhold som er stabile og langvarige gir større
mulighet for å gjøre slike erfaringer enn relasjoner som er kortvarige og
flyktige. For familiene til fem- og fireåringene varer kontakten med forsøksbarnehagen
i henholdsvis ett eller to år.
Det er også en annen grunn til at tillit har en tendens til å bli styrket når
kontakten er varig og hyppig, fordi det å vise tillit ofte oppleves moralsk
forpliktende. Den som får tillit, vil lett føle en moralsk plikt til å leve opp til
tilliten (Coleman i Gulbrandsen, 2000). Når foreldrene betror barna i de
ansattes varetekt, blir det viktig for personalet å anstrenge seg for å gjøre
foreldrene tilfredse. Foreldre som blir spurt til råds om noe, vil anstrenge seg
for å gi et mest mulig veloverveid svar. Assistenter som blir vist tillit av sin
overordnede, har lyst til å vise seg tilliten verdig. Slik avler tillit ny tillit.
Tillitsdannelse er en prosess som går over tid. Tillitsrelasjonen starter
med å utveksle noen få tjenester eller goder på et avgrenset område. Senere
vil tilliten kanskje utvides til å omfatte hyppig samhandling på mange
områder av livet. Kan hende starter tilliten til nordmenn og det norske
samfunnet for noen familier med at de tok imot plass i forsøksbarnehagen?
Tillit rommer både kognitive og emosjonelle elementer: Det dreier seg
om vurderinger og om følelser. Tillit kan bygge på opplysninger om, eller
erfaringer med, at den andre er tillitsverdig (jfr. foran). Men tillit kan også
være basert på følelser for den andre. Det vil si at den vokser fram uten nærmere
overveielser. Hvilke av disse to elementene som dominerer, varierer
med person og med situasjon (Gulbrandsen, 2000: 71). Noen foreldre har
kanskje hørt om eller tidligere hatt barn i denne eller i andre barnehager. De
stoler derfor på at dette er en god ordning. Andre vet ingenting om
forsøksbarnehagen, men har fått et godt forhold til én eller flere av dem som
jobber der. De regner derfor med at så dyktige og snille mennesker borger for
kvalitet.
– Gratis barnehage for alle femåringer i bydel Gamle Oslo – 109