NOVA Rapport 3/2002

satsingsområder: oppvekstvilkår for barn og unge, boforhold og bomiljø og
trygghet for innbyggerene. I forhold til det første satsingsområdet oppvekstvilkår
for barn og unge, ble det bestemt at man skulle legge særlig vekt på å
nå barn med minoritetsbakgrunn. En av grunnideene med programmet er å
satse på bedring av flere levekårsarenaer samtidig, i håp om at forbedringene
skal forsterke hverandre gjensidig (såkalte spin-off-effekter).
3.5 Barna i Gamle Oslo
Et kjennetegn ved Gamle Oslo er at det bor mange barn under 5 år her.
Gamle Oslo er den klart mest barnerike bydelen i indre øst. 1. januar 2001
var tallet på 0–5-åringer 2 224, som var en nedgang på 4 prosent i forhold til
året før. Bare to andre bydeler i hovedstaden Oslo hadde flere innbyggere i
denne aldersgruppen, nemlig Søndre Nordstrand og Furuset (Statistisk årbok
for Oslo 2000 og 2001). Det er imidlertid bare 1–5-åringene som er aktuelle
barnehagebarn. 1. januar 2001 bodde det 1 757 1–5-åringer i Gamle Oslo.
I 1998 gjorde Fafo en undersøkelse av barnehagebruk og syn på ulike
barnetilsynsordninger blant et utvalg av etnisk norske foreldre og fire minoritetsgrupper
som bestod av pakistanske, somaliske, vietnamesiske, tyrkiske
foreldre (Djuve og Pettersen, 1998). Målet med undersøkelsen var å finne
hvilke faktorer som virker inn på foreldrenes bestemmelse om å sende barna
i barnehage. Forfatterne konkluderer med at både familiære, økonomiske og
kulturelle forhold spiller inn. I tillegg kommer mer pragmatiske faktorer som
har med kjennskap til tilbudene å gjøre.
Undersøkelsen dokumenterer at barnetilsynsordning for det første varierer
med barnets alder, for det andre med etnisk tilhørighet. Forskjellene blir
tydeligere jo eldre barna blir. Hovedskillet går mellom norske foreldre og
foreldre med annen etnisk tilhørighet. I alle grupper passes de fleste ettåringene
og de som er yngre enn det, av foreldrene. Etter at barnet er fylt to,
overtas tilsynet gjerne av heldagsbarnehage i den norske gruppa. I de øvrige
gruppene derimot, holder andelen som passes av mor og far seg høy helt opp
til fem–seks-årsalderen (den såkalte seksårsreformen var ikke iverksatt).
Det mest interessante i denne sammenhengen er hvor mye økonomiske
forhold og tilgang på barnehageplass betyr i forhold til de øvrige faktorene.
Resultatene fra undersøkelsen tyder på at det er en klar samvariasjon mellom
familiens økonomi og bruk av barnehager. De som har dårlig økonomi
benytter barnehage i mindre grad enn andre (Djuve og Pettersen, 1998: 69).
I 1995 ble det gjennomført et forsøk med gratis heldagsskole i indre øst.
Resultatene fra dette forsøket peker i samme retning. Målet med forsøket var
å nå barn med minoritetsspråklig bakgrunn fordi disse barna var
38
– NOVA Rapport 3/02 –