NOVA Rapport 3/2002
NOVA Rapport 3/2002
NOVA Rapport 3/2002
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
hvor foreldrene skal informeres eller rådspørres, i seg selv fungere som<br />
signal for hva som oppfattes som «problemområder» og hva som defineres<br />
som «uproblematisk» eller «nøytralt». De er også et signal om hvem man tar<br />
mest hensyn til. Skal foreldrene bli forespurt om barna skal delta Id-fest, eller<br />
skal de bare underrettes når det er nissefest? I hvilke situasjoner skal det<br />
tilbys alternative aktiviteter? Hva gjør foreldre som har planer eller plikter<br />
som avhenger av at femåringen er i barnehagen hver dag, men ikke liker<br />
nissefest, eller er imot at barnet deltar på Id-feiringen?<br />
En annen praktisk og synlig måte å demonstrere respekt for barnas<br />
hjemmemiljø og religiøse bakgrunn på, er å ta hensyn til at de muslimske<br />
barna ikke spiser svinekjøtt. I forsøksbarnehagen er det en absolutt selvfølge<br />
å gjøre det. Det motsatte ville da også ha vært en eklatant demonstrasjon av<br />
at man ikke respekterte familienes religiøse overbevisning. For mange<br />
foreldre ville det trolig vært et tillitsbrudd som kunne ha ødelagt samarbeidet<br />
med de ansatte og kanskje ført til at man sluttet å bruke barnehagen.<br />
En av førskolelærerne forteller at faren til ett av barna på hennes<br />
avdeling ringte henne en ettermiddag, temmelig oppbrakt. Han spurte<br />
hvorfor de hadde servert pølser med svinekjøtt til hans barn. Gutten insisterte<br />
nemlig på at han den samme dagen hadde han spist grisepølse på grilltur.<br />
Førskolelæreren beroliget faren med at selv om turen var kommet i stand<br />
etter en plutselig innskytelse, hadde de selvsagt sørget for halal-pølser. Faren<br />
innrømmet da at han hadde vært skeptisk til sønnens fortelling. Hans erfaring<br />
var at personalet tok veldig godt vare på barna. Men sønnen hadde vært så<br />
påståelig at han så seg nødt til å undersøke det nærmere. Slik fikk familien<br />
bekreftet tillitsforholdet til barnehagen, og også revitalisert det. I følge<br />
førskolelæreren fikk nemlig hun og faren et enda bedre samarbeid etter dette.<br />
Rent praktisk lærte de ansatte av denne episoden at det ikke er nok å<br />
skrive på en foreldreinvitasjon at det serveres halal-pølser. Også hva slags<br />
butikk pølsene er kjøpt i, er for mange avgjørende opplysninger. Når barnehagen<br />
kort tid etter inviterte til 17. maifest, informerte de således om dette. I<br />
tillegg skrev de at foreldrene kunne gi beskjed dersom de ønsket at barna<br />
skulle holde seg til medbragt mat. Dette fikk personalet i følge førskolelæreren<br />
«kjemperespons» fra foreldrene på: «De satte pris på å bli tatt på<br />
alvor i de sakene der. De følte de fikk anledning til å reservere seg eller godta<br />
noe som var viktig for dem».<br />
Lar foreldre si sin mening<br />
For mange er trygghet ikke bare å motta informasjon, men også føle seg fri<br />
til å uttrykke sine preferanser og sine meninger om det som skjer – enten det<br />
– Gratis barnehage for alle femåringer i bydel Gamle Oslo – 115