NOVA Rapport 3/2002

More documents

Recommendations

Info

hvor foreldrene skal informeres eller rådspørres, i seg selv fungere som signal for hva som oppfattes som «problemområder» og hva som defineres som «uproblematisk» eller «nøytralt». De er også et signal om hvem man tar mest hensyn til. Skal foreldrene bli forespurt om barna skal delta Id-fest, eller skal de bare underrettes når det er nissefest? I hvilke situasjoner skal det tilbys alternative aktiviteter? Hva gjør foreldre som har planer eller plikter som avhenger av at femåringen er i barnehagen hver dag, men ikke liker nissefest, eller er imot at barnet deltar på Id-feiringen? En annen praktisk og synlig måte å demonstrere respekt for barnas hjemmemiljø og religiøse bakgrunn på, er å ta hensyn til at de muslimske barna ikke spiser svinekjøtt. I forsøksbarnehagen er det en absolutt selvfølge å gjøre det. Det motsatte ville da også ha vært en eklatant demonstrasjon av at man ikke respekterte familienes religiøse overbevisning. For mange foreldre ville det trolig vært et tillitsbrudd som kunne ha ødelagt samarbeidet med de ansatte og kanskje ført til at man sluttet å bruke barnehagen. En av førskolelærerne forteller at faren til ett av barna på hennes avdeling ringte henne en ettermiddag, temmelig oppbrakt. Han spurte hvorfor de hadde servert pølser med svinekjøtt til hans barn. Gutten insisterte nemlig på at han den samme dagen hadde han spist grisepølse på grilltur. Førskolelæreren beroliget faren med at selv om turen var kommet i stand etter en plutselig innskytelse, hadde de selvsagt sørget for halal-pølser. Faren innrømmet da at han hadde vært skeptisk til sønnens fortelling. Hans erfaring var at personalet tok veldig godt vare på barna. Men sønnen hadde vært så påståelig at han så seg nødt til å undersøke det nærmere. Slik fikk familien bekreftet tillitsforholdet til barnehagen, og også revitalisert det. I følge førskolelæreren fikk nemlig hun og faren et enda bedre samarbeid etter dette. Rent praktisk lærte de ansatte av denne episoden at det ikke er nok å skrive på en foreldreinvitasjon at det serveres halal-pølser. Også hva slags butikk pølsene er kjøpt i, er for mange avgjørende opplysninger. Når barnehagen kort tid etter inviterte til 17. maifest, informerte de således om dette. I tillegg skrev de at foreldrene kunne gi beskjed dersom de ønsket at barna skulle holde seg til medbragt mat. Dette fikk personalet i følge førskolelæreren «kjemperespons» fra foreldrene på: «De satte pris på å bli tatt på alvor i de sakene der. De følte de fikk anledning til å reservere seg eller godta noe som var viktig for dem». Lar foreldre si sin mening For mange er trygghet ikke bare å motta informasjon, men også føle seg fri til å uttrykke sine preferanser og sine meninger om det som skjer – enten det – Gratis barnehage for alle femåringer i bydel Gamle Oslo – 115
er noe man liker eller ikke liker. Retningslinjene for personalet, slik de kommer til uttrykk i virksomhetsplanen for forsøksbarnehagen, tilsier at foreldrene i forsøksbarnehagen skulle ha gode rammer for å utøve kritikk. «Til grunn for foreldresamarbeidet ligger anerkjennende holdninger fra personalet. Det innebærer at personalet tar foreldrene på alvor enten de kommer med ros eller kritikk», hevdes det i planen. De pedagogiske lederne gir uttrykk for at de gjerne tar imot synspunkter, kommentarer og kritikk på det som skjer i barnehagen. De mener også at de forsøker å formidle denne åpenheten til foreldrene. Etter deres vurdering får de da både positive og negative tilbakemeldinger fra foreldrene, selv om de har problemer med finne eksempler på det siste. Det hender oftere at foreldrene reserverer seg mot at barna skal delta i aktiviteter, for eksempel nissefest. Men slike reservasjoner blir sjelden framført som noen kritikk av opplegget for øvrig. I neste kapittel skal vi se at det ikke synes å være like lett for foreldrene å gi tilbakemelding om det de måtte ha av negative erfaringer eller deler ved opplegget de ikke liker så godt. Legger vekt på det som er felles «Det skal formidles til foreldrene at de er velkommen inn i barnehagen i forbindelse med bringing og henting» (Virksomhetsplanen 2001/2002: 7). Forutsetningen for «å føle seg velkommen inn», er at man føler seg velkommen overhodet. Personalet legger stor vekt på at foreldrene skal oppleve det. Som regel er en eller to av dem i garderoben når barna med følge ankommer om morgenen. Det hilses på, ofte ved at man bruker navn. Det er ofte barnets navn de ansatte bruker, men det hender også at den voksnes navn tas med i hilsenen. (Om det bare gjelder for mødrene vet jeg ikke). En del av foreldrene utveksler noen fraser med de ansatte. Noen ganger oppstår lengre samtaler. Det er ofte når foreldrene er kommet lenger inn i lokalene, for eksempel for å følge med inn på lekerom eller kjøkkenet. Da er det praktiske delen ved bringing unnagjort, og man slipper også tilhørere, slik som i garderoben. Å ta vel imot vil blant annet si å vise vennlighet og demonstrere velvilje. For mange vil det innebære at man unngår å fokusere på noe som partene kan oppleve ubehagelig, eller på noe de er uenige om. Ulikheter kan oppleves ubehagelig. De representerer potensielle konflikter, og de kan gi opplevelse av fremmedhet (jfr. Høgmo, 1996). På samme måte som personalet seg imellom forsøker å finne fram til det som er felles mellom dem, er de opptatt av å trekke fram det som er felles med foreldrene. Tamjas 116 – NOVA Rapport 3/02 –
Page 2 and 3:
Gratis barnehage for alle femåring
Page 4 and 5:
Forord I denne rapporten presentere
Page 6 and 7:
Innhold SAMMENDRAG ................
Page 8 and 9:
Tar godt vare på barna............
Page 10 and 11:
Sammendrag I denne rapporten presen
Page 12 and 13:
1 Om bakgrunnen for forsøket 1.1 O
Page 14 and 15:
Etter regjeringens oppfatning har b
Page 16 and 17:
setter at alle har samme rett til k
Page 18 and 19:
Samtidig kan bruken bidra til å op
Page 20 and 21:
1) Hvem skal integreres? Dreier det
Page 22 and 23:
den andre. Høgmo (1996) er opptatt
Page 24 and 25:
til endringer underveis, men denne
Page 26 and 27:
2 Organisering og drift av forsøks
Page 28 and 29:
også hjelpe til med å skape konta
Page 30 and 31:
utgiftene til drift som går utover
Page 32 and 33:
3 Hvorfor Gamle Oslo ble valgt 3.1
Page 34 and 35:
inntektsstatistikken og har nest h
Page 36 and 37:
Flytteaktiviteten i Gamle Oslo har
Page 38 and 39:
mobilisering som igjen kan resulter
Page 40 and 41:
underrepresentert i SFO-ordningen.
Page 42 and 43:
4.2 Hvem ble intervjuet? Hvor mange
Page 44 and 45:
Å snakke med, eller intervjue barn
Page 46 and 47:
med at de leverte eller hentet barn
Page 48 and 49:
4.6 Etiske utfordringer I boka «De
Page 50 and 51:
som forskere de hadde snakket med d
Page 52 and 53:
Det er rimelig å anta at familier
Page 54 and 55:
tillegg til å opplyse om ordningen
Page 56 and 57:
for den enn det er i de andre famil
Page 58 and 59:
På Kasper var det meldt på 30 bar
Page 60 and 61:
hagetilbud, har fått tilbud om pla
Page 62 and 63:
to er ansatt på deltid, to har sva
Page 64 and 65:
Tabell 5.2. Tidligere barnehageerfa
Page 66 and 67: også er tilfelle her. Dette fortel
Page 68 and 69: For søsknene til Hassan ble starte
Page 70 and 71: for større variasjon mellom inne-
Page 72 and 73: En del av barna som ikke har vært
Page 74 and 75: Selvforsterkende prosesser er ofte
Page 76 and 77: vil det å representere «modellmak
Page 78 and 79: del hadde planlagt å sende femåri
Page 80 and 81: 6 De ansatte 6.1 Innledning Persona
Page 82 and 83: norske ansatte har også opplevd å
Page 84 and 85: Hamal er en av de ansatte som noks
Page 86 and 87: Da hun bodde der, bar hun i likhet
Page 88 and 89: etyr ikke at alle må gjøre alt p
Page 90 and 91: På avdelingen hennes går nemlig e
Page 92 and 93: foreldrene enn de som tilhører maj
Page 94 and 95: Hvordan opplever assistentene samar
Page 96 and 97: hensyn til hverandre. For eksempel,
Page 98 and 99: hvorfor. Ikke alle av oss var slik
Page 100 and 101: 6.5 Personalet som modell for flerk
Page 102 and 103: Vi kan være enige om en del, men p
Page 104 and 105: signalisere avstandtaken fra gruppe
Page 106 and 107: tilknytningspunkt, som noe kjent og
Page 108 and 109: 7 Samarbeidet med foreldrene 7.1 In
Page 110 and 111: konteksten som vi møter dem i. Dis
Page 112 and 113: personene inngår i, framfor å se
Page 114 and 115: ukeplanen av fargerike og flotte te
Page 118 and 119: formulering: «De er mødre, vi er
Page 120 and 121: videre arbeid. Er man derimot støt
Page 122 and 123: kollektivt anliggende. Det vil si a
Page 124 and 125: foreldrene god anledning til å mø
Page 126 and 127: Barnet selv kan også være kontakt
Page 128 and 129: eretninger fra besøk som de har hj
Page 130 and 131: stadig til hva avdelingslederen had
Page 132 and 133: Kontakten kan tilpasses person, ste
Page 134 and 135: 8 Hvor fornøyd er familiene med ba
Page 136 and 137: fornøyd ganger tre», nærmest jub
Page 138 and 139: gir. Barna besøker museum og parke
Page 140 and 141: utetid. Hun ler når hun forteller
Page 142 and 143: måte. Men så tror jeg at kanskje
Page 144 and 145: En av fedrene forteller at hans kon
Page 146 and 147: likevel». Moren til Rahoul tror no
Page 148 and 149: For moren til Jing spiller det inge
Page 150 and 151: kulturen nokså lik sin egen, eller
Page 152 and 153: innflytelsen. Da er det i så fall
Page 154 and 155: større rom for variasjon i det ped
Page 156 and 157: Ved hjelp av personalet har jeg reg
Page 158 and 159: Kasper utmerker seg med minst varia
Page 160 and 161: To barn har sluttet siden november.
Page 162 and 163: Langtidsfravær betyr at barna har
Page 164 and 165: frammøte som jeg kalte bruk avbrut
Page 166 and 167:
etyr at det også må være andre s
Page 168 and 169:
til eldre søsken, og eventuelt med
Page 170 and 171:
egenskaper kan spille inn. Noen av
Page 172 and 173:
10.4 Å lære et språk krever moti
Page 174 and 175:
10.5 Hvor mange har behov for norsk
Page 176 and 177:
Jugoslavia er de eneste europeiske
Page 178 and 179:
hørt fra skolen. Det er ikke for
Page 180 and 181:
Å ikke ha håndfaste planer om nor
Page 182 and 183:
sjonsbøker og ved å delta i barna
Page 184 and 185:
Å lære et språk er ikke gjort i
Page 186 and 187:
angår deres barn og dem selv. Oppl
Page 188 and 189:
om mer enn en håndfull barn. Til s
Page 190 and 191:
tydeligvis ikke vært større enn a
Page 192 and 193:
etnisk norske familier bruker ordni
Page 194 and 195:
Å ha ansatte som snakker samme spr
Page 196 and 197:
Summary This report presents the re
Page 198 and 199:
that are familiar and remind them o
Page 200 and 201:
Litteraturliste Aftenposten Søndag
Page 202 and 203:
Krange, Olve og Anders Bakken (1998
Page 204 and 205:
Vedlegg: Intervjuguide Foreldregrup
Page 206 and 207:
3) Hva snakker intervjuobjektet med
show all

NOVA Rapport 3/2002

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?