NOVA Rapport 3/2002

More documents

Recommendations

Info

Å ha ansatte som snakker samme språk som barna og foreldrene deres, er en måte å understøtte deres identitet og selvbilde på. At ikke alle foreldrene verdsetter dette, har ikke nødvendigvis noen betydning. Det er også praktisk å ha ansatte som snakker barnas og foreldrenes morsmål. Særlig viktig er dette hvis barna og/eller foreldrene ikke behersker norsk. Om lag to tredeler av mødrene jeg intervjuet, gjør ikke det (jfr. kap. 10). Ikke alle familiene finner noen blant de ansatte som representerer deres kultur, religion eller språk. Ideelt sett ville det vært ønskelig om alle gjorde det, men praktisk og politisk er det umulig. Likevel kan personalets mangespråklighet og multikulturalitet ha stor betydning, også for disse barnas identitetsutvikling og måten disse foreldrene opplever barnehagen på. At det fins stor språklig og kulturell variasjon i et miljø, er i seg selv både en påminning om at ulikheter eksisterer, og at det er akseptert (Ehn, 1990). Kjennetegnet ved en flerkulturell barnehage er at den demonstrerer at det fins forskjeller og understøtter retten til å være ulik. Den speiler ikke nødvendigvis alle barnas ulike kultur-, språk-, og religiøse bakgrunn eksakt. Skulle barnehagen ha gjort det, ville det i praksis ført til mange forskjellige barnehager, for eksempel en pakistansk, en tyrkisk, osv. Slike ordninger ville neppe kunne gi den samme typen flerkulturell kompetanse som forsøksbarnehagen gjør. Tillit kan være basert på opplysninger om eller erfaringer med at den andre er tillitverdig (det kognitive aspektet). De fleste foreldrene er fornøyd med tilbudet og har positive opplevelser med forsøksbarnehagen. Disse erfaringene danner foreldrenes grunnlag for å vurdere om barnehagen og de ansatte er tilliten verdig. Tillit kan også være basert på følelser (det emosjonelle aspektet). At barna eller foreldrene får et særlig godt forhold til en eller flere av de ansatte, er et eksempel på det. Mange av dem gjør det. Slik kan de ansatte både enkeltvis og som gruppe bidra til å transformere eller overføre foreldrenes tillit til institusjonen forsøksbarnehagen. I kapittel 1 hevdet jeg at integrering kan betraktes som en sekvens av møter – med personer, institusjoner eller andre sosiale systemer. Utfallet av det ene møtet legger premissene for det neste. Gitt at det er slik, betyr det at tillit til forsøksbarnehagen i neste omgang kan bli overført til tillit til andre institusjoner eller sosiale system, for eksempel skolen, eller storsamfunnet? Kanskje skjer det ikke i «neste omgang», men får først slike konsekvenser på sikt. – Gratis barnehage for alle femåringer i bydel Gamle Oslo – 193
Fordelen ved å satse på barnehage Kunne ikke denne tillitsspiralen like godt startet med et annet tilbud enn gratis barnehage? Hvor klokt er det å satse på barnehagen når målet er å integrere barn og familier med innvandrerbakgrunn? Sammenlignet med mange andre institusjoner, for eksempel skolen, framstår antagelig barnehagen for foreldre flest som ufarlig og lite kontroversiell. Den er lite prestasjonsorientert og stiller få åpenlyse krav, for eksempel til å møte presis eller lignende. Barnehagen gir også større rom for kontakt med de ansatte og foreldrene i mellom enn det skolen vanligvis gjør. Den daglige hentingen og leveringen av barna bidrar til å gjøre omgangsformen hverdagslig og uformell. I forsøksbarnehagen er det lagt særlig vekt på den uformelle kontakten. Uformell omgangsform kan gi større rom for fleksibilitet og for at deltakerne kan framstå med flere sider ved seg selv enn mer formell samhandling gjør. Barn trekker ofte foreldre inn i gjøremål og aktiviteter som de møter i barnehagen. I forsøksbarnehagen legges det særlig vekt på dette. Informasjon er dessuten en viktig del av de ansattes arbeid. Slik vil foreldrene gjennom barnehagen få erfaringer med, og innsikt i, den sosiale virkelighet som deres barn skal vokse opp i (Rammeplanen, 1995: 17). Mye tyder derfor på at det var klokt å satse på barnehagen. 194 – <strong>NOVA</strong> <strong>Rapport</strong> 3/02 –
Page 2 and 3:
Gratis barnehage for alle femåring
Page 4 and 5:
Forord I denne rapporten presentere
Page 6 and 7:
Innhold SAMMENDRAG ................
Page 8 and 9:
Tar godt vare på barna............
Page 10 and 11:
Sammendrag I denne rapporten presen
Page 12 and 13:
1 Om bakgrunnen for forsøket 1.1 O
Page 14 and 15:
Etter regjeringens oppfatning har b
Page 16 and 17:
setter at alle har samme rett til k
Page 18 and 19:
Samtidig kan bruken bidra til å op
Page 20 and 21:
1) Hvem skal integreres? Dreier det
Page 22 and 23:
den andre. Høgmo (1996) er opptatt
Page 24 and 25:
til endringer underveis, men denne
Page 26 and 27:
2 Organisering og drift av forsøks
Page 28 and 29:
også hjelpe til med å skape konta
Page 30 and 31:
utgiftene til drift som går utover
Page 32 and 33:
3 Hvorfor Gamle Oslo ble valgt 3.1
Page 34 and 35:
inntektsstatistikken og har nest h
Page 36 and 37:
Flytteaktiviteten i Gamle Oslo har
Page 38 and 39:
mobilisering som igjen kan resulter
Page 40 and 41:
underrepresentert i SFO-ordningen.
Page 42 and 43:
4.2 Hvem ble intervjuet? Hvor mange
Page 44 and 45:
Å snakke med, eller intervjue barn
Page 46 and 47:
med at de leverte eller hentet barn
Page 48 and 49:
4.6 Etiske utfordringer I boka «De
Page 50 and 51:
som forskere de hadde snakket med d
Page 52 and 53:
Det er rimelig å anta at familier
Page 54 and 55:
tillegg til å opplyse om ordningen
Page 56 and 57:
for den enn det er i de andre famil
Page 58 and 59:
På Kasper var det meldt på 30 bar
Page 60 and 61:
hagetilbud, har fått tilbud om pla
Page 62 and 63:
to er ansatt på deltid, to har sva
Page 64 and 65:
Tabell 5.2. Tidligere barnehageerfa
Page 66 and 67:
også er tilfelle her. Dette fortel
Page 68 and 69:
For søsknene til Hassan ble starte
Page 70 and 71:
for større variasjon mellom inne-
Page 72 and 73:
En del av barna som ikke har vært
Page 74 and 75:
Selvforsterkende prosesser er ofte
Page 76 and 77:
vil det å representere «modellmak
Page 78 and 79:
del hadde planlagt å sende femåri
Page 80 and 81:
6 De ansatte 6.1 Innledning Persona
Page 82 and 83:
norske ansatte har også opplevd å
Page 84 and 85:
Hamal er en av de ansatte som noks
Page 86 and 87:
Da hun bodde der, bar hun i likhet
Page 88 and 89:
etyr ikke at alle må gjøre alt p
Page 90 and 91:
På avdelingen hennes går nemlig e
Page 92 and 93:
foreldrene enn de som tilhører maj
Page 94 and 95:
Hvordan opplever assistentene samar
Page 96 and 97:
hensyn til hverandre. For eksempel,
Page 98 and 99:
hvorfor. Ikke alle av oss var slik
Page 100 and 101:
6.5 Personalet som modell for flerk
Page 102 and 103:
Vi kan være enige om en del, men p
Page 104 and 105:
signalisere avstandtaken fra gruppe
Page 106 and 107:
tilknytningspunkt, som noe kjent og
Page 108 and 109:
7 Samarbeidet med foreldrene 7.1 In
Page 110 and 111:
konteksten som vi møter dem i. Dis
Page 112 and 113:
personene inngår i, framfor å se
Page 114 and 115:
ukeplanen av fargerike og flotte te
Page 116 and 117:
hvor foreldrene skal informeres ell
Page 118 and 119:
formulering: «De er mødre, vi er
Page 120 and 121:
videre arbeid. Er man derimot støt
Page 122 and 123:
kollektivt anliggende. Det vil si a
Page 124 and 125:
foreldrene god anledning til å mø
Page 126 and 127:
Barnet selv kan også være kontakt
Page 128 and 129:
eretninger fra besøk som de har hj
Page 130 and 131:
stadig til hva avdelingslederen had
Page 132 and 133:
Kontakten kan tilpasses person, ste
Page 134 and 135:
8 Hvor fornøyd er familiene med ba
Page 136 and 137:
fornøyd ganger tre», nærmest jub
Page 138 and 139:
gir. Barna besøker museum og parke
Page 140 and 141:
utetid. Hun ler når hun forteller
Page 142 and 143:
måte. Men så tror jeg at kanskje
Page 144 and 145: En av fedrene forteller at hans kon
Page 146 and 147: likevel». Moren til Rahoul tror no
Page 148 and 149: For moren til Jing spiller det inge
Page 150 and 151: kulturen nokså lik sin egen, eller
Page 152 and 153: innflytelsen. Da er det i så fall
Page 154 and 155: større rom for variasjon i det ped
Page 156 and 157: Ved hjelp av personalet har jeg reg
Page 158 and 159: Kasper utmerker seg med minst varia
Page 160 and 161: To barn har sluttet siden november.
Page 162 and 163: Langtidsfravær betyr at barna har
Page 164 and 165: frammøte som jeg kalte bruk avbrut
Page 166 and 167: etyr at det også må være andre s
Page 168 and 169: til eldre søsken, og eventuelt med
Page 170 and 171: egenskaper kan spille inn. Noen av
Page 172 and 173: 10.4 Å lære et språk krever moti
Page 174 and 175: 10.5 Hvor mange har behov for norsk
Page 176 and 177: Jugoslavia er de eneste europeiske
Page 178 and 179: hørt fra skolen. Det er ikke for
Page 180 and 181: Å ikke ha håndfaste planer om nor
Page 182 and 183: sjonsbøker og ved å delta i barna
Page 184 and 185: Å lære et språk er ikke gjort i
Page 186 and 187: angår deres barn og dem selv. Oppl
Page 188 and 189: om mer enn en håndfull barn. Til s
Page 190 and 191: tydeligvis ikke vært større enn a
Page 192 and 193: etnisk norske familier bruker ordni
Page 196 and 197: Summary This report presents the re
Page 198 and 199: that are familiar and remind them o
Page 200 and 201: Litteraturliste Aftenposten Søndag
Page 202 and 203: Krange, Olve og Anders Bakken (1998
Page 204 and 205: Vedlegg: Intervjuguide Foreldregrup
Page 206 and 207: 3) Hva snakker intervjuobjektet med
show all

NOVA Rapport 3/2002

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?