NOVA Rapport 3/2002

Alle foreldrene var glade for at tilbudet er gratis. Noen, særlig blant de
etnisk norske foreldrene, gir likevel uttrykk for at det er av underordnet
betydning for dem personlig. Hensynet til hva som er bra for barnet er
viktigere enn økonomiske vurderinger. Irene ble provosert over den ivrige
markedsføringen om at tilbudet ikke kostet noe: «Det viktigste for oss er ikke
at det er gratis, men at det er et godt tilbud for David», utbryter hun.
Samtidig mener enkelte at det er riktig at denne typen tjenester er tilgjengelig
for alle.
Selv om de fleste foreldre trolig ønsker å la hensynet til barnet telle mer
enn økonomiske betraktninger, vil noen familier befinne seg i en situasjon
hvor økonomien ikke tillater valgmuligheter.
Ville barna som har gått i barnehage før, fortsatt?
Vi har sett at mange av barna hadde erfaringer fra andre barnehager før de
begynte i denne. Noen gikk rett over fra den forrige til denne. Sannsynligvis
ville mange av disse barna ha fortsatt i den barnehagen der de var, dersom
det ikke fantes noen forsøksordning. Andre hadde allerede sluttet i den forrige
barnehagen før de begynte i forsøksbarnehagen. Trolig ville en del av dem ha
kommet til å begynne på ny, nå som de er blitt fire eller kanskje fem år.
Men det er ikke gitt, verken at disse begynner på nytt, eller at de
førstnevnte fortsetter. Kostnaden til barnetilsyn må alltid relateres til andre
kostnader og i forhold til familiens totalbudsjett. Utgiftene til barnehagen kan
for eksempel komme til å bli vurdert som for høye, enten fordi dette
budsjettet har forandret seg, eller fordi en kostnad–nytte vurdering, gir
negativt resultat. Rubinas foreldre var kjempefornøyde med den private
førskolen hun gikk på. Men med familiens økte totalutgifter, lot det seg
likevel ikke gjøre å fortsette. Selin var til stadighet syk forrige gang hun gikk
i barnehage. Under disse omstendighetene ble kostnadene for høye i forhold
til nytten av tilbudet.
Ville barna uten barnehageerfaringer begynt?
Halvparten av dem jeg intervjuet og seks av ti av årets fireåringskull var uten
barnehageerfaringer. Ville disse ha begynt også om det ikke var noen
forsøksordning? Har kan hende foreldrene hele tiden hatt planer om å sende
dem i barnehage når de ble fire eller fem år?
Selv om ikke barna har gått i barnehage før, betyr det ikke nødvendigvis
at familiene er uten barnehageerfaring. I noen tilfeller har eldre søsken gått
der. Men det vanligste er at disse familiene ikke har hatt kontakt med
barnehage tidligere, mange fordi de ikke har eldre barn.
70
– NOVA Rapport 3/02 –