NOVA Rapport 3/2002

moter, fritidssysler, fjernsynsprogrammer og lignende», forteller Vigdis. Hun
synes det er spennende samtaler.
Store variasjoner i hvor mye kontakt
Det mest slående ved kontakten med foreldrene er at den varierer så mye,
både i forhold til omfang og type, forteller førskolelærerne. Fra foreldre som
de knapt ser, til dem som tilbringer timevis i barnehagen. Begge kategorier
representerer et lite mindretall. Det normale er likevel foreldre som personalet
ser relativt jevnlig.
Den daglige kontakten mellom foreldre og ansatte utspiller seg, som
nevnt, først og fremst i garderoben. Hvor mye tid foreldrene, eller de som
følger barnet tilbringer der, varierer betraktelig. Noen få leverer barnet på
døra uten selv å komme inn (jfr. kap 10). Ofte er det praktiske grunner til
dette. På Jonathan har de ansatte ved barnehageårets slutt ennå ikke sett faren
til en av guttene til tross for at han følger sønnen hver dag. Han slipper barnet
av og kjører straks videre. Det er nemlig strengt forbudt å parkere utenfor
barnehagen. Noen ganger kan praktiske grunner muligens være en måte å
forkle unnvikelse på. Hvis faren ovenfor hadde ønsket det og sett det som
viktig, hadde han kanskje i løpet av året fått ordnet det slik at han kunne fulgt
eller hentet barnet en dag mens bilen sto hjemme.
Andre begrenser seg til å stikke hodet inn gjennom døra for å avlevere
barnet. Mest vanlig er det likevel at foreldre kommer inn, hjelper barna av
med yttertøy og sko, henger det opp og gjerne rydder litt i garderobehylla.
Noen nøyer seg med et nikk og kanskje et smil før de forlater stedet. Andre
kommer i prat med en ansatt og lar seg gjerne oppholde noen minutter før de
stikker av gårde. Enkelte kan bli stående å vente for å få snakke med en
bestemt ansatt. Det hender også at noen følger barna inn i lekerommet, ser
hvilke andre barn som er kommet, eller finner ut hva barna har fore i dag.
Ruth hevder at hennes erfaring med foreldrene er «at de tar seg tid hvis man
spør om det».
Det fins eksempler på mødre som tilbringer timevis i barnehagen, men
det er unntaket. En somalisk mor synes det er så moro å sitte sammen med
datteren når hun spiller på datamaskinen. Det hender rett som det er at hun
sitter en times tid sammen med jentungen før hun går hjem igjen. Av og til
roper hun ut til de ansatte og beretter gledesstrålende om ord hun kjenner
igjen, eller som hun har lært seg siden sist, forteller avdelingslederen.
Når foreldrene har anledning til å stoppe opp i barnehagen, kan det føre
til gode og lange samtaler hvor temaene strekker seg betydelig utover det
som er knyttet til barnet. Det kan dreie seg om planer for dagens handletur,
126
– NOVA Rapport 3/02 –