NOVA Rapport 3/2002

More documents

Recommendations

Info

etnisk norske familier bruker ordningen. Mer sannsynlig er det at tilbudet ikke dekker disse familienes behov, og at de fleste av de norske femåringene i bydelen allerede hadde barnehageplass da forsøket ble satt i gang. At det er få etnisk norske barn i forsøksbarnehagen, kan virke selvforsterkende. Hvis de ansvarlige myndighetene ønsker at flere etnisk norske familier skal bruke tilbudet, må det trolig organiseres på en annen måte. Alt tyder på at lengre åpningstid er en forutsetning. Men et heldagstilbud vil neppe ha samme appell for familiene som er målgruppen for forsøket. Mange av dem ønsker ikke mer enn fire timers opphold. Resultatene av evalueringen tyder likevel på at de fleste ville kommet til å bruke et tilbud som varte en eller to timer lenger. Noen ønsker heldagsplass, men det er ikke så mange. Et tilbud hvor brukerne velger oppholdstiden selv, er en mulig løsning på et slikt dilemma. Det vil i så fall føre til andre organisatoriske, administrative og pedagogiske utfordringer. Er det gitt at flere etnisk norske barn vil bidra til økt integrasjon? Integrering starter med anerkjennelse, hevder førskolelærerne som selv har innvandrerbakgrunn. Samhandling mellom deltakere fra majoritets- og minoritetsbefolkningen har tendens til å skje på de førstes premisser (jfr. Grønhaug, 1975). En gruppe etnisk norske barn kan komme til å holde seg mest sammen med hverandre og eventuelt dominere de andre barna. Også om det bare er ett eller to etnisk norske barn, kan de bli tillagt en særstatus som kan være uheldig for det sosiale miljøet i gruppa (jfr. jenta som fikk «dronningstatus», kapittel 5). I slike posisjoner kan de etnisk norske barna forårsake at de som tilhører minoriteten ikke opplever anerkjennelse, men tvert imot føler seg underkjent. Slik kan de i verste fall komme til å forstyrre og hemme både disse barnas norskspråklige utvikling (jfr. Kibsgaard, 1995) og integrering, snarere enn å fremme den. Etnisk norske elever og elever med innvandrerbakgrunn ved noen sentrumsskoler i hovedstaden har for eksempel ingen kontakt utenom klasserommet, men lever nærmest parallelle liv, går det fram av en artikkel i Aftenposten nylig (17.2.2002) 17 . Det kan tenkes at situasjonen for barn i barnehage er den samme. Førskoletiden kan være en periode hvor både barn og voksne er mer åpne for å opprette kontakter på tvers av kulturell bakgrunn enn når barna blir større. Det er i så fall et argument for at myndighetene bør legge forholdene til rette for at et tiltak som det det her dreier seg om, blir brukt både av etnisk norske familier og familier med innvandrerbakgrunn. 17 Artikkelen er basert på en undersøkelse av forsker Liv Mette Gulbrandsen ved Universitetet i Oslo. Det foreligger foreløpig ingen publikasjoner fra arbeidet. – Gratis barnehage for alle femåringer i bydel Gamle Oslo – 191
At manglende deltakelse gjør at de norske barna mister muligheten for å tilegne seg erfaringer og erverve seg en type sosial kompetanse som de trenger i det norske flerkulturelle samfunnet, er et annet argument i samme retning. Tillit – en viktig forutsetning for integrering All samhandling forutsetter tillit. Tillit er også en viktig forutsetning for integrasjon, i den forstand at få ønsker å bli en del av et system man ikke har tillit til, enten det dreier seg om en enkeltinstitusjon eller storsamfunnet. Noen ganger er tillit rutine og normal atferd. Fellesskapet oppleves som selvfølgelig og er preget av en uuttalt fortrolighet (jfr. Luhmann i Gulbrandsen, 2000: 69). Slik er det ikke i forsøksbarnehagen. Familiene her er fremmede både i betydningen av at de ikke har truffet hverandre før, og i betydningen at de har ulik språk-, kultur- og erfaringsbakgrunn. Når fortrolighet mangler, må tillit skapes og bygges opp. Personalets viktigste strategi for samarbeidet med foreldrene er å gjøre nettopp det. Personalets oppgave er ikke bare å skape tillit mellom dem selv og foreldrene, men også legge forholdene til rette for at det kan oppstå tillit foreldrene i mellom. Å skape tillit mellom fremmede krever mer enn når deltakerne kjenner hverandre og har mye felles. I forsøksbarnehagen møter familiene ansatte og andre familier som de ikke kjenner og kanskje aldri ville truffet, dersom det ikke var for ordningen med gratis tilbud. Samhandling som skjer innenfor en institusjon kan imidlertid gjøre det enklere å skape tillit mellom fremmede. En institusjon har normer og regler for hva og hvordan ting skal gjøres. Derfor blir også deltakernes atferd mer forutsigbar. Så lenge samhandlingen befinner seg innenfor rammene av denne institusjonen, vil deltakerne kunne gjøre regning med å bli møtt på noen bestemte måter: At de ansatte er høflige, at de tar tid til å samtale om barnet eller at foreldre man hilser på i garderoben gjengjelder hilsenen, og ikke for eksempel snur seg bort. I en situasjon hvor deltakerne er fremmede overfor hverandre, blir framtreden, det vil si væremåte, klesdrakt og lignende, særlig viktig. Det er fordi man har så lite annen informasjon å bygge tilliten på. I likhet med familiene som bruker forsøksbarnehagen, har personalet også forskjellig nasjonal, kulturell og språklig bakgrunn. Mange av barna og foreldrene kan derfor finne igjen trekk og kulturelle uttrykksformer i personalgruppa som er kjente og hjemlige, eller som kanskje ligner på noe de kjenner. For noen kan de ansatte (som ivaretar disse trekkene og kulturelle uttrykksformene) få rollen som en slags garantister for at ordningen er god og institusjonen til å stole på. 192 – NOVA Rapport 3/02 –
Page 2 and 3:
Gratis barnehage for alle femåring
Page 4 and 5:
Forord I denne rapporten presentere
Page 6 and 7:
Innhold SAMMENDRAG ................
Page 8 and 9:
Tar godt vare på barna............
Page 10 and 11:
Sammendrag I denne rapporten presen
Page 12 and 13:
1 Om bakgrunnen for forsøket 1.1 O
Page 14 and 15:
Etter regjeringens oppfatning har b
Page 16 and 17:
setter at alle har samme rett til k
Page 18 and 19:
Samtidig kan bruken bidra til å op
Page 20 and 21:
1) Hvem skal integreres? Dreier det
Page 22 and 23:
den andre. Høgmo (1996) er opptatt
Page 24 and 25:
til endringer underveis, men denne
Page 26 and 27:
2 Organisering og drift av forsøks
Page 28 and 29:
også hjelpe til med å skape konta
Page 30 and 31:
utgiftene til drift som går utover
Page 32 and 33:
3 Hvorfor Gamle Oslo ble valgt 3.1
Page 34 and 35:
inntektsstatistikken og har nest h
Page 36 and 37:
Flytteaktiviteten i Gamle Oslo har
Page 38 and 39:
mobilisering som igjen kan resulter
Page 40 and 41:
underrepresentert i SFO-ordningen.
Page 42 and 43:
4.2 Hvem ble intervjuet? Hvor mange
Page 44 and 45:
Å snakke med, eller intervjue barn
Page 46 and 47:
med at de leverte eller hentet barn
Page 48 and 49:
4.6 Etiske utfordringer I boka «De
Page 50 and 51:
som forskere de hadde snakket med d
Page 52 and 53:
Det er rimelig å anta at familier
Page 54 and 55:
tillegg til å opplyse om ordningen
Page 56 and 57:
for den enn det er i de andre famil
Page 58 and 59:
På Kasper var det meldt på 30 bar
Page 60 and 61:
hagetilbud, har fått tilbud om pla
Page 62 and 63:
to er ansatt på deltid, to har sva
Page 64 and 65:
Tabell 5.2. Tidligere barnehageerfa
Page 66 and 67:
også er tilfelle her. Dette fortel
Page 68 and 69:
For søsknene til Hassan ble starte
Page 70 and 71:
for større variasjon mellom inne-
Page 72 and 73:
En del av barna som ikke har vært
Page 74 and 75:
Selvforsterkende prosesser er ofte
Page 76 and 77:
vil det å representere «modellmak
Page 78 and 79:
del hadde planlagt å sende femåri
Page 80 and 81:
6 De ansatte 6.1 Innledning Persona
Page 82 and 83:
norske ansatte har også opplevd å
Page 84 and 85:
Hamal er en av de ansatte som noks
Page 86 and 87:
Da hun bodde der, bar hun i likhet
Page 88 and 89:
etyr ikke at alle må gjøre alt p
Page 90 and 91:
På avdelingen hennes går nemlig e
Page 92 and 93:
foreldrene enn de som tilhører maj
Page 94 and 95:
Hvordan opplever assistentene samar
Page 96 and 97:
hensyn til hverandre. For eksempel,
Page 98 and 99:
hvorfor. Ikke alle av oss var slik
Page 100 and 101:
6.5 Personalet som modell for flerk
Page 102 and 103:
Vi kan være enige om en del, men p
Page 104 and 105:
signalisere avstandtaken fra gruppe
Page 106 and 107:
tilknytningspunkt, som noe kjent og
Page 108 and 109:
7 Samarbeidet med foreldrene 7.1 In
Page 110 and 111:
konteksten som vi møter dem i. Dis
Page 112 and 113:
personene inngår i, framfor å se
Page 114 and 115:
ukeplanen av fargerike og flotte te
Page 116 and 117:
hvor foreldrene skal informeres ell
Page 118 and 119:
formulering: «De er mødre, vi er
Page 120 and 121:
videre arbeid. Er man derimot støt
Page 122 and 123:
kollektivt anliggende. Det vil si a
Page 124 and 125:
foreldrene god anledning til å mø
Page 126 and 127:
Barnet selv kan også være kontakt
Page 128 and 129:
eretninger fra besøk som de har hj
Page 130 and 131:
stadig til hva avdelingslederen had
Page 132 and 133:
Kontakten kan tilpasses person, ste
Page 134 and 135:
8 Hvor fornøyd er familiene med ba
Page 136 and 137:
fornøyd ganger tre», nærmest jub
Page 138 and 139:
gir. Barna besøker museum og parke
Page 140 and 141:
utetid. Hun ler når hun forteller
Page 142 and 143: måte. Men så tror jeg at kanskje
Page 144 and 145: En av fedrene forteller at hans kon
Page 146 and 147: likevel». Moren til Rahoul tror no
Page 148 and 149: For moren til Jing spiller det inge
Page 150 and 151: kulturen nokså lik sin egen, eller
Page 152 and 153: innflytelsen. Da er det i så fall
Page 154 and 155: større rom for variasjon i det ped
Page 156 and 157: Ved hjelp av personalet har jeg reg
Page 158 and 159: Kasper utmerker seg med minst varia
Page 160 and 161: To barn har sluttet siden november.
Page 162 and 163: Langtidsfravær betyr at barna har
Page 164 and 165: frammøte som jeg kalte bruk avbrut
Page 166 and 167: etyr at det også må være andre s
Page 168 and 169: til eldre søsken, og eventuelt med
Page 170 and 171: egenskaper kan spille inn. Noen av
Page 172 and 173: 10.4 Å lære et språk krever moti
Page 174 and 175: 10.5 Hvor mange har behov for norsk
Page 176 and 177: Jugoslavia er de eneste europeiske
Page 178 and 179: hørt fra skolen. Det er ikke for
Page 180 and 181: Å ikke ha håndfaste planer om nor
Page 182 and 183: sjonsbøker og ved å delta i barna
Page 184 and 185: Å lære et språk er ikke gjort i
Page 186 and 187: angår deres barn og dem selv. Oppl
Page 188 and 189: om mer enn en håndfull barn. Til s
Page 190 and 191: tydeligvis ikke vært større enn a
Page 194 and 195: Å ha ansatte som snakker samme spr
Page 196 and 197: Summary This report presents the re
Page 198 and 199: that are familiar and remind them o
Page 200 and 201: Litteraturliste Aftenposten Søndag
Page 202 and 203: Krange, Olve og Anders Bakken (1998
Page 204 and 205: Vedlegg: Intervjuguide Foreldregrup
Page 206 and 207: 3) Hva snakker intervjuobjektet med
show all

NOVA Rapport 3/2002

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?