27.07.2013 Views

NOVA Rapport 3/2002

NOVA Rapport 3/2002

NOVA Rapport 3/2002

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

Tidshorisont har også betydning for motivasjonen for å lære seg<br />

innflytterlandets språk. Bor familien kanskje midlertidig i landet – for å se<br />

om de trives, vente på å få innvilget politisk asyl eller på at situasjonen i<br />

hjemlandet skal bli avklart? Korte og usikre tidsrammer gjør det mindre<br />

motiverende og mindre meningsfullt å investere tid og krefter i å lære en<br />

ferdighet (norsk) som man senere kanskje ikke får bruk for. Også dersom<br />

forestillingen om å vende tilbake til hjemlandet bare er en drøm, kan det like<br />

fullt føre til at kraft og lyst til engasjere seg i språkstudier forsvinner. For<br />

faren til Hasnat har det gjort det. Han kom fra Pakistan for vel to år siden og<br />

gikk straks i gang med norskkurs. Men språket var veldig vanskelig å lære,<br />

syntes han. Etter et par måneder sluttet han og begynte å jobbe i stede.<br />

Drømmen er egentlig å få med sin kone hjem til Pakistan, men det blir<br />

vanskelig, frykter han. Hun har bodd i Norge siden hun var småjente.<br />

Faren til Selin, har heller aldri slått fra seg tanken om å returnere til<br />

Tyrkia, forteller hans kone. Han har bodd i Norge i ti år, men aldri lært seg<br />

ordentlig norsk. Det fører til vonde sirkler. Han isolerer seg og blir mer<br />

avhengig av sin kone enn det hun tror er bra for noen av dem.<br />

Når det man trodde var midlertidig viser seg å være permanent, kan det<br />

ha gått tiår – ja, i noen tilfeller til et helt liv. Moren til Adelina forteller at<br />

hvert eneste nyttår slår hennes onkel fast at året som kommer blir det siste i<br />

Norge. Nå skal han flytte tilbake til hjemlandet Albania. «Da ler vi av ham,<br />

og minner ham om at «dette har du sagt i alle år, onkel. Det blir aldri noe<br />

av,» forteller hun.<br />

Å erkjenne at det man håpet aldri ble realitet, krever nyorientering og<br />

alternative måter å peke ut kursen videre på. For noen kan det å begynne på<br />

norskkurs inngå som en del av en slik nyorientering. Som vi skal se, fins det<br />

eksempler på mødre som har bodd i Norge i tiår, og som begynner på kurs<br />

for første gang nå når fire- eller femåringen er ute av redet.<br />

Motivasjon henger også sammen med tidligere læringserfaringer og<br />

med tro på at man klarer det man setter seg fore. Sunila, mor til Dinesh,<br />

behersker to språk i tillegg til morsmålet. Hun kan vanskelig forstå at det er<br />

verre å lære seg norsk enn andre språk. Hennes beskjedne to måneders<br />

norskstudier har resultert i at hun allerede forstår en god del og kan uttrykke<br />

seg i form av enkeltord og helt korte setninger. Noami, en av førskolelærerne,<br />

var i gang med norskkurs allerede andre uka hun bodde her i landet. Hun<br />

forventer likevel ikke at alle andre er like snare til å områ seg som hun selv.<br />

172<br />

– <strong>NOVA</strong> <strong>Rapport</strong> 3/02 –

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!