NOVA Rapport 3/2002
NOVA Rapport 3/2002
NOVA Rapport 3/2002
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Å ha ansatte som snakker samme språk som barna og foreldrene deres,<br />
er en måte å understøtte deres identitet og selvbilde på. At ikke alle<br />
foreldrene verdsetter dette, har ikke nødvendigvis noen betydning. Det er<br />
også praktisk å ha ansatte som snakker barnas og foreldrenes morsmål.<br />
Særlig viktig er dette hvis barna og/eller foreldrene ikke behersker norsk. Om<br />
lag to tredeler av mødrene jeg intervjuet, gjør ikke det (jfr. kap. 10).<br />
Ikke alle familiene finner noen blant de ansatte som representerer deres<br />
kultur, religion eller språk. Ideelt sett ville det vært ønskelig om alle gjorde<br />
det, men praktisk og politisk er det umulig. Likevel kan personalets mangespråklighet<br />
og multikulturalitet ha stor betydning, også for disse barnas<br />
identitetsutvikling og måten disse foreldrene opplever barnehagen på. At det<br />
fins stor språklig og kulturell variasjon i et miljø, er i seg selv både en påminning<br />
om at ulikheter eksisterer, og at det er akseptert (Ehn, 1990).<br />
Kjennetegnet ved en flerkulturell barnehage er at den demonstrerer at<br />
det fins forskjeller og understøtter retten til å være ulik. Den speiler ikke<br />
nødvendigvis alle barnas ulike kultur-, språk-, og religiøse bakgrunn eksakt.<br />
Skulle barnehagen ha gjort det, ville det i praksis ført til mange forskjellige<br />
barnehager, for eksempel en pakistansk, en tyrkisk, osv. Slike ordninger ville<br />
neppe kunne gi den samme typen flerkulturell kompetanse som forsøksbarnehagen<br />
gjør.<br />
Tillit kan være basert på opplysninger om eller erfaringer med at den<br />
andre er tillitverdig (det kognitive aspektet). De fleste foreldrene er fornøyd<br />
med tilbudet og har positive opplevelser med forsøksbarnehagen. Disse<br />
erfaringene danner foreldrenes grunnlag for å vurdere om barnehagen og de<br />
ansatte er tilliten verdig.<br />
Tillit kan også være basert på følelser (det emosjonelle aspektet). At<br />
barna eller foreldrene får et særlig godt forhold til en eller flere av de ansatte,<br />
er et eksempel på det. Mange av dem gjør det. Slik kan de ansatte både<br />
enkeltvis og som gruppe bidra til å transformere eller overføre foreldrenes<br />
tillit til institusjonen forsøksbarnehagen.<br />
I kapittel 1 hevdet jeg at integrering kan betraktes som en sekvens av<br />
møter – med personer, institusjoner eller andre sosiale systemer. Utfallet av<br />
det ene møtet legger premissene for det neste. Gitt at det er slik, betyr det at<br />
tillit til forsøksbarnehagen i neste omgang kan bli overført til tillit til andre<br />
institusjoner eller sosiale system, for eksempel skolen, eller storsamfunnet?<br />
Kanskje skjer det ikke i «neste omgang», men får først slike konsekvenser på<br />
sikt.<br />
– Gratis barnehage for alle femåringer i bydel Gamle Oslo – 193