NOVA Rapport 3/2002

og 19,9 prosent (Statistisk årbok for Oslo 2001:51). Enda mer markert blir
forskjellen mellom Gamle Oslo og resten av byen når man ser på andel barn
med såkalt minoritetsspråklig bakgrunn i skolen. Gamle Oslo topper listen
med de to andre bydelene i indre øst som nummer to og tre. Om lag to av tre
elever i Gamle Oslo har minoritetsspråklig bakgrunn.
Gamle Oslo skiller seg også klart ut i forhold til bruk av tilsynsordninger
for barn. Ved årsskiftet 1999/2000 var 57,2 prosent av de aktuelle
alderskullene (1–5-åringer) i barnehage. Gjennomsnittet for byen for øvrig
var 75 prosent. I de to andre bydelene i indre øst var tallene henholdsvis 69,4
prosent (Grünerløkka-Sofienberg) og 76,9 prosent (Sagene-Torshov) (Statistisk
årbok for Oslo 2000: 226). Barn med minoritetsspråklig bakgrunn er
underrepresentert i barnehagene i disse bydelene. 1. januar 2001, året etter,
var andelen barn i barnehage gått opp til 63,3 prosent i Gamle Oslo. Bydelen
ligger dermed ikke lenger nederst på listen, men blir «slått av» to andre,
nemlig Stovner (59,7 prosent) og Bjerke (61,1 prosent), mens Grorud har
samme dekningsgrad som Gamle Oslo.
Opphoping av levekårsproblemer i indre øst
Levekårsutvalget påviste i sin innstilling (NOU 1993: 17) at positive levekårskomponenter
har tendens til å hope seg opp i noen deler av Oslo, mens
ulemper tilsvarende samler seg i andre områder av byen. De bydelsvise
forskjellene i levekår følger to hovedmønstre: en øst–vestdimensjon og en
sentrum–periferiakse (Hagen, Djuve og Vogt, 1994: 16).
Indre øst representerer ytterpunktet på begge skalaene. I begynnelsen og
midten av 90-tallet var levekårsproblemene i dette området større enn noe
annet sted i Norge. Andelen som mottok sosialhjelp var tre ganger høyere i
indre øst enn landsgjennomsnittet, arbeidsledigheten dobbelt så stor og
dødeligheten 82 prosent høyere enn gjennomsnittet for norske kommuner
(NOU, 1996). Gamle Oslo skåret høyest på nesten alle problemindikatorene
som Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) brukte for å karakterisere
bydelene i Oslo (Orderud, 1992).
Bildet av indre øst som et problemområde er ikke vesentlig forandret
siden den gangen. I 1999 hadde Gamle Oslo fremdeles høyest andel sosialhjelpsmottakere,
lavest gjennomsnittsinntekt og høyest andel arbeidsledige i
hele byen (Statistisk årbok for Oslo, 2000). I alle tre tilfellene lå de to andre
bydelene i indre øst nærmest Gamle Oslo. Situasjonen var den samme året
etter (2000), som er den siste perioden det fins statistikk for. Andelen av
befolkningen som var «berørt av sosialhjelpen» i 2000, var 18,4 prosent.
Gjennomsnittet for byen var 6,6 prosent. Gamle Oslo ligger også lavest på
32
– NOVA Rapport 3/02 –