NOVA Rapport 3/2002

personene inngår i, framfor å se på hele personen under ett (Wadel, 1991,
Fossåskaret, 1997: 18). Personer som samhandler, aktiviserer roller hos
hverandre. Disse rollene er alltid komplementære, de utfyller hverandre.
Samhandling kan bare finne sted gjennom slike komplementære roller. At
personalet i forsøksbarnehagen yter en tjeneste, og at foreldrene mottar den,
er et eksempel på slike komplementære roller.
Alle mennesker har flere roller. De ansatte er kvinner eller menn (skjønt
nesten ingen er menn). De er født og oppvokst i Norge, eller er flyttet hit fra
et annet land. De er foreldre, eller de har ikke barn. De er muslimer, kristne,
har en annen religiøs tilhørighet, eller er uten religiøs tilhørighet. Tilsvarende
har foreldrene mange andre roller i tillegg til å være foreldre.
Når en person flytter seg fra en situasjon til en annen, eller skifter funksjon,
forandrer forventningene og dermed også rollen seg. I løpet av en
samtale kan en person vandre mellom mange forskjellige roller. For å forstå
samhandling er det viktig å vite hvilke roller som mobiliseres. Når en ansatt
møter en far som følger barnet sitt i garderoben, samhandler de da som mann
og kvinne, som ansatt og foreldre, som innflyttere fra forskjellige land?
Komplementære roller er ikke nødvendigvis jevnbyrdige. De kan være
asymmetriske (Wadel, 1991, Fossåskaret, 1997: 21). Forholdet mellom en
fagutdannet og en som ikke er fagutdannet, er ofte det. Den førstnevntes
oppfatning har tendens til å bli tillagt størst vekt. Når førskolelæreren har
konferansetime med en mor, er det da som fagutdannet og foreldre de
snakker sammen, som yrkesaktiv og ikke yrkesaktiv, eller kanskje som medlem
av majoritetsbefolkningen og innvandrer? Alle disse tre rolleparene har
en innebygget asymmetri i favør av førskolelæreren. I andre situasjoner kan
det kanskje være rollen som mor eller kvinne som aktiviseres hos både hos
førskolelæreren og moren. Da vil de kanskje oppleve samhandlingen mer
jevnbyrdig.
7.3 Hva gjør de ansatte for å oppnå foreldrenes tillit?
Å skape tillit og etablere tillitsrelasjoner er personalets overordnede strategi
for samarbeidet med foreldrene. Som nevnt, må tillit bygges opp. Dels skjer
det ved at man gjør erfaringer som er «tillitvekkende», dels ved at man blir
følelsesmessig knyttet til personene som tilliten avhenger av. Å etablere tillit
tar tid: Innsatsen som kreves for å oppnå tillit tar tid. Å utvikle tillit er en
prosess som går over tid.
Forsøksbarnehagen har en særlig fordel sammenlignet med andre
barnehager, nemlig romslige personalressurser og god tid. Hvordan bruker
– Gratis barnehage for alle femåringer i bydel Gamle Oslo – 111