NOVA Rapport 3/2002

Kontakten kan tilpasses person, sted og situasjon og omfatte mange forskjellige
områder. Selv om samhandlingen i forsøksbarnehagen først og
fremst er sentrert rundt om barnet, fins det i følge de ansatte mange
eksempler på at den går langt utover dette. En samtale om små og tilsynelatende
ubetydelige dagligdagse hendelser kan være viktig – både i forhold
til å fortolke deltakernes her-og-nå-situasjon, men også i forhold til å fortolke
forhistorie og tidligere hendelser. Slik kan samtalene i forsøksbarnehagen gi
foreldrene en opplevelse av å bli bekreftet som personer.
All samhandling omfatter ikke-verbale uttrykksformer. I sosiale situasjoner
hvor deltakerne mangler felles talespråk er dette viktigere enn ellers.
Ikke-verbal kommunikasjon kan fungere som en alternativ måte å samhandle
på. Blikk, smil, gestikulering, og noen ganger et klapp på skulderen eller en
klem, er en viktig del av personalets samhandling med foreldrene. På denne
måten kan de ansatte uten ord bekrefte deres nærvær og signalisere tilgjengelighet
og åpenhet for kontakt. Mangel på slike signaler vil kunne
skape usikkerhet eller opplevelse av avvisning.
Alle foreldre som har barn i barnehage må sosialiseres til rollen
«barnehageforeldre». De må lære å passe tiden, motta beskjeder og følge opp
forespørsler. En uformell ramme rundt samarbeidet kan gjøre «opplæringen»
mer ufarlig. Den gir rom for å slå på tråden for å minne om ting, for å tøyse
og bruke humor, og for å formidle varme og bekreftelse samtidig som man
informerer og forklarer.
Uformell kontakt er likevel ingen garanti for godt samarbeid. Noen kan
finne denne typen kontakt vanskelig, nettopp fordi reglene for samhandlingen
ikke er fastlagte. En del fedre kan muligens føle seg usikre overfor det
uformelle og kvinnedominerte miljøet i barnehagen.
Uformell omgangsform kan hemme utøvelsen av kritikk. Noen vil føle
det vanskelig å uttrykke uenighet overfor personer de har et kameratslig og
hyggelig forhold til. Men uformell omgangsform kan også virke motsatt, det
vil si gjøre det lettere å utøve kritikk. Dels fordi deltakerne føler seg trygge
og derfor tør å si fra. Dels fordi de har større mulighet for å velge hvordan
kritikken skal formidles. Den kan luftes eller presenteres i sin fulle bredde.
Foreldrene kan velge til hvem av de ansatte man vil fortelle om sine
reaksjoner.
Førskolelærerne hevder at alle typer informasjon kan formidles til
foreldrene enkeltvis. Dette er muligens riktig hva innholdet i informasjonen
gjelder. Men i forhold til å danne seg en mening om hvordan man skal forholde
seg til informasjonen, har det stor betydning om den formidles til foreldrene
enkeltvis eller som samlet gruppe. Opinionsskaping og meningsdan-
– Gratis barnehage for alle femåringer i bydel Gamle Oslo – 131