NOVA Rapport 3/2002

tillegg til å opplyse om ordningen, inneholdt det en oppfordring til mottakerne
om ta imot tilbudet. «Det sto at vi måtte begynne å tenke på barna, og
at hvis vi ikke sender barna i barnehagen ’kapper vi føttene av på dem’»,
forteller hun. Tolken oversetter dette til å grave grunnen under barnas framtid.
Moren til Noshin opplevde ikke det lite tilslørte presset i brevet som
provoserende. Tvert imot – hun enig i hans synspunkt, forteller hun.
Enkelte har kjent til ordningen siden den var på tegnebrettet hos politikerne.
De har lest om den i dagsavisene eller i bydelsavisen, eller hørt om
den i radio eller fjernsyn. De som hadde barn i barnehage eller park våren
1998, fikk gjerne vite om tilbudet der, enten av ledelsen eller av andre
foreldre.
Mor til Madiha var til kontroll med minstejenta på helsestasjonen. Der
fant hun brosjyren om gratis barnehage. Helsesøster nevnte det også i samtalen.
Storesøster til Sobia kom hjem fra skolen og fortalte om ordningen. En
av mødrene gikk på norskkurs på Vahl skole, hvor læreren gjorde klassen
oppmerksom på det nye tilbudet. Familien til Abdul Kadir fikk besøk av
prosjektlederen og en assistent en dag ut på høsten i 1999. Slik ble de kjent
med tilbudet. Faren til Abdul Kadir opplevde ikke besøket som påtrengende,
men gledet seg over meldingen, forteller han. Familien hadde bodd i bydelen
i flere år.
Ulike informasjonsstrategier har hver sine fordeler og ulemper. Brevet
fra bydelen/prosjektledelsen sendes til alle som står på lista fra folkeregisteret
(jfr. nedenfor). I utgangspunktet er det derfor rimelig at denne måten å
informere på er den som når flest. Et brev med en invitasjon som er adressert
til en navngitt person, gjør at mottakeren kan være sikker på at dette er et
tilbud til ham/henne. Et brev gir også avsenderen mulighet å presentere opplysninger
om ordningen, som igjen kan bidra til å motivere mottakeren for å
ta den i bruk. Ulempen ved denne informasjonsstrategien er at brev forutsetter
eksakt adressat. Det har ikke alltid vært like enkelt (jfr. nedenfor). Skal
et brev ha informasjonsverdi, må det dessuten åpnes, leses og forstås. De to
siste betingelsene forutsetter norskspråklige ferdigheter.
Informasjon som formidles gjennom andre, er ofte tolket og bearbeidet
av formidleren på forhånd. Har mottakeren tillit til personen eller instansen
som presenterer informasjonen, øker det sjansen for at han eller hun også
overtar avsenderens oppfatning. Alle instansene som har samarbeidet med
prosjektledelsen om informasjonsvirksomheten, har vært positive til forsøket
med gratis barnehagen. Derfor har denne typen «to-stegsformidling», i tillegg
til å presentere informasjonen, trolig også bidratt til å skape motivasjon
– Gratis barnehage for alle femåringer i bydel Gamle Oslo – 53