NOVA Rapport 3/2002

egenskaper kan spille inn. Noen av avdelingslederne forteller om foreldrepar
der far står for all kontakt og kommunikasjon med personalet. Far kan være
livlig og pratsom, mens mor er tilbakeholden og reservert. Språkferdighetene
bidrar ofte til å forsterke forskjellene i væremåte.
At flere familiemedlemmer er involvert i transporten av barnet gir
personalet god oversikt over hvem familiemedlemmene er, og mulighet for å
bli kjent med flere viktige personer i barnets liv. Samarbeidet omkring
hentingen og leveringen av femåringen kan være praktisk og fungere positivt
for dem det gjelder. Likevel erstatter det ikke personalets kontakt med
foreldrene, mener de pedagogiske lederne. Både for deres egen del og for
barnas del er det viktig at de blir kjent med barnehagen og har kontakt med
personalet. Skal foreldrene kunne ta del i og plassere små og store opplevelser
som barna gjør, må de kjenne konteksten hvor dette skjer. Derfor
hender det at avdelingslederne etterspør foreldre de har lite kontakt med,
eller ikke har sett på veldig lenge.
10.3 Hvorfor er det viktig at mødrene lærer norsk?
Å beherske storsamfunnets språk er en viktig forutsetning for integrasjon
(Stortingsmelding nr. 17 (1995–96). Det øker muligheten for å motta informasjon,
for å forstå hva som foregår i samfunnet, for å kommunisere og
formidle egne synspunkter, og for å delta:
Regjeringen mener det er av avgjørende betydning at personer med
innvandrerbakgrunn får et språkgrunnlag som setter dem i stand til å
delta aktivt i samfunnet (ibid: 13).
På bakgrunn av dette ønsker myndighetene å legge til rette for at mødre som
trenger det, skal få opplæring i norsk.
Å beherske storsamfunnets språk øker ikke bare muligheten for å engasjere
seg i storsamfunnet. Det er ofte en forutsetning for at minoritetsspråklige
foreldre skal kunne delta i egne barns oppvekst og liv: Til å følge
med på hva barna lærer og driver med i barnehagen eller på skolen, og til å
vite hvilke typer informasjon og påvirkninger barna utsettes for. Bare slik
kan mor sette seg inn i hvilke valg, dilemmaer og fremtidsperspektiver barna
hennes må forholde seg til. Undersøkelser viser at mors norskkunnskaper
også kan ha mer direkte konsekvenser. Det kan virke inn på barnas skoleprestasjoner
(Krange og Bakken, 1998).
At mor ikke behersker norsk, kan skape ubalanse i familiens autoritetsstruktur
og rollefordeling. Barn og unge i innvandrerfamilier tilegner seg ofte
både bedre kompetanse i storsamfunnets språk, mer kunnskap om, og større
– Gratis barnehage for alle femåringer i bydel Gamle Oslo – 169