NOVA Rapport 3/2002

More documents

Recommendations

Info

1) Hvem skal integreres? Dreier det seg om enkeltpersoner eller om grupper, i så fall hvilke grupper? Integrering på individnivå og integrering på gruppenivå vil sjelden være uavhengig av hverandre. Når barna lærer norske sanger eller blir kjent med norske skikker i barnehagen, tar de dem kanskje med hjem og presenterer dem for søsken og foreldre. Etter hvert kan det utvikle seg måter å gjøre ting på eller til tradisjoner for hele familien (jfr. Høgmo, 1996). Forsøket med gratis barnehageplass er først og fremst rettet mot familier med innvandrerbakgrunn. Men integrering er, som nevnt, kjennetegnet ved at de ulike delene smelter sammen og danner en ny helhet. Det betyr at barn og foreldre som kommer fra andre land, skal lære det norske samfunnet å kjenne og bli en del av det, mens etnisk norske barn og foreldre skal bli kjent med sine «nye landsmenn», og bli deltakere i det nye flerkulturelle Norge. Målgruppen for forsøket er familier med innvandrerbakgrunn. Mitt hovedfokus er derfor rettet mot dem. Samtidig ønsker jeg å få mest mulig innsikt i hvordan de norske foreldrene opplever forsøksbarnehagen. 2) På hvilket plan manifesterer integreringen seg? Integrering kan manifestere seg på ulike plan. Det kan dreier seg om å: - oppleve tilknytning og tilhørighet (emosjonelt plan) - kjenne til, ha kunnskaper om og forstå (kognitivt plan) - samhandle med og delta (samhandlingsplan) Familier som har barn i barnehagen, kan komme til å knytte bånd til de ansatte og oppleve tilhørighet til foreldregruppen. Erfaringene som foreldrene får gjennom barnehagen, kan gi kjennskap til, innsikt i og forståelse for hvordan «vi gjør det her i Norge». For de etnisk norske foreldrene kan erfaringene gi kjennskap til hvordan det er å være innflytter, eventuelt også innblikk i hvordan man lever i andre land. Kontakten med barnehagen gir mulighet for samhandling og sosial omgang med ansatte og med andre foreldre, for eksempel ved å delta på foreldrefester, på foreldremøter og i samarbeidsutvalg. Integrasjon utspiller seg ikke nødvendigvis bare i forhold til sosiale systemer og fellesskap, men også i forhold til steder. Gjennom oppholdet i barnehagen får barna kjennskap til og kunnskaper om steder i nærmiljøet, hvor biblioteket er, hvor de kan renne på akebrett, hvordan de kommer til Sognsvann m.m. Noen av foreldrene vil kanskje ha vært med på piknik i Ruinparken i Gamlebyen. Både barna og foreldrene kan oppleve tilknytning og tilhørighet til huset hvor barnehage holder til. – Gratis barnehage for alle femåringer i bydel Gamle Oslo – 19
3) I forhold til hvilket sosialt system skjer integreringen? Integrering kan relateres til ulike sosiale systemer. Vi blir integrert i nabogrupper, i nærmiljø og lokalsamfunn, og i storsamfunn. Vanligvis er det en forbindelse mellom disse systemene: Et integreringsforløp vil ofte gå fra innlemmelse i nærmiljø og lokalsamfunn til integrering i storsamfunnet. Ofte vil det foregå parallelt i forhold til system på ulike nivå. Å bli integrert i aktivitetene i barnehagen kan føre til at man samtidig blir integrert i nærmiljøet. For noen kan deltakelsen i barnehagen bli det første skrittet på veien til å delta i andre sammenhenger – i nærmiljøet, i lokalsamfunnet, eller i storsamfunnet. Erfaringer som familien gjør i barnehagen kan føre til at de begynner å bruke lokalmiljøet på nye måter, for eksempel dra på piknik i parken, eller delta i 17-mai feiringer. I noen tilfeller vil fire timer barnetilsyn være det som gjør det mulig for mor å gå på språkkurs, som igjen åpner muligheten for å få jobb og for å delta i storsamfunnet på nye måter. Barnehagen er en nærmiljøinstitusjon. Evalueringen av dette forsøket kan stort sett bare si noe om familienes kontakt med denne institusjonen. I hvilken grad og på hvilke måte femåringens opphold i forsøksbarnehagen påvirker familienes kontakt med samfunnet for øvrig, vet vi lite om. Kanskje vil slike mulige følger heller ikke vise seg på lang tid ennå. Dette bringer oss til det fjerde og siste spørsmålet: 4) I hvilket tidsperspektiv skal integreringen vurderes? Integrering er en prosess som går over tid. Et tiltak kan ha virkninger både på kort og på lang sikt. Det er ikke minst de langsiktige virkningene med forsøket regjeringen er opptatt av i Stortingsmelding nr. 17 (1996–97: 9). Målet er at barnehageoppholdet skal styrke de minoritetsspråklige barnas norskspråklige kompetanse, slik at de kan konkurrere på mer likeverdige vilkår med majoritetsbefolkningen, både innenfor skolesystemet og på arbeidsmarkedet. Tidsperspektivet er også relevant i den forstand at hvor i den enkelte families integreringsforløp oppholdet i forsøksbarnehagen kommer inn, vil kunne ha betydning for hva slags virkning barnehagen får for familienes integrering. For noen vil møtet med barnehagen være den første kontakten med en norsk institusjon. For andre vil samarbeidet og kontakten med barnehagen utdype kunnskaper og erfaringer de allerede sitter inne med. Integrering som en sekvens av «møter» Integrering kan beskrives som et forløp av møter; med personer, med institusjoner og systemer og med steder. Ethvert slikt møte inneholder mulighet for tillit og integrering på den ene siden, eller for tilbaketrekking og isolasjon på 20 – <strong>NOVA</strong> <strong>Rapport</strong> 3/02 –
Page 2 and 3: Gratis barnehage for alle femåring
Page 4 and 5: Forord I denne rapporten presentere
Page 6 and 7: Innhold SAMMENDRAG ................
Page 8 and 9: Tar godt vare på barna............
Page 10 and 11: Sammendrag I denne rapporten presen
Page 12 and 13: 1 Om bakgrunnen for forsøket 1.1 O
Page 14 and 15: Etter regjeringens oppfatning har b
Page 16 and 17: setter at alle har samme rett til k
Page 18 and 19: Samtidig kan bruken bidra til å op
Page 22 and 23: den andre. Høgmo (1996) er opptatt
Page 24 and 25: til endringer underveis, men denne
Page 26 and 27: 2 Organisering og drift av forsøks
Page 28 and 29: også hjelpe til med å skape konta
Page 30 and 31: utgiftene til drift som går utover
Page 32 and 33: 3 Hvorfor Gamle Oslo ble valgt 3.1
Page 34 and 35: inntektsstatistikken og har nest h
Page 36 and 37: Flytteaktiviteten i Gamle Oslo har
Page 38 and 39: mobilisering som igjen kan resulter
Page 40 and 41: underrepresentert i SFO-ordningen.
Page 42 and 43: 4.2 Hvem ble intervjuet? Hvor mange
Page 44 and 45: Å snakke med, eller intervjue barn
Page 46 and 47: med at de leverte eller hentet barn
Page 48 and 49: 4.6 Etiske utfordringer I boka «De
Page 50 and 51: som forskere de hadde snakket med d
Page 52 and 53: Det er rimelig å anta at familier
Page 54 and 55: tillegg til å opplyse om ordningen
Page 56 and 57: for den enn det er i de andre famil
Page 58 and 59: På Kasper var det meldt på 30 bar
Page 60 and 61: hagetilbud, har fått tilbud om pla
Page 62 and 63: to er ansatt på deltid, to har sva
Page 64 and 65: Tabell 5.2. Tidligere barnehageerfa
Page 66 and 67: også er tilfelle her. Dette fortel
Page 68 and 69: For søsknene til Hassan ble starte
Page 70 and 71:
for større variasjon mellom inne-
Page 72 and 73:
En del av barna som ikke har vært
Page 74 and 75:
Selvforsterkende prosesser er ofte
Page 76 and 77:
vil det å representere «modellmak
Page 78 and 79:
del hadde planlagt å sende femåri
Page 80 and 81:
6 De ansatte 6.1 Innledning Persona
Page 82 and 83:
norske ansatte har også opplevd å
Page 84 and 85:
Hamal er en av de ansatte som noks
Page 86 and 87:
Da hun bodde der, bar hun i likhet
Page 88 and 89:
etyr ikke at alle må gjøre alt p
Page 90 and 91:
På avdelingen hennes går nemlig e
Page 92 and 93:
foreldrene enn de som tilhører maj
Page 94 and 95:
Hvordan opplever assistentene samar
Page 96 and 97:
hensyn til hverandre. For eksempel,
Page 98 and 99:
hvorfor. Ikke alle av oss var slik
Page 100 and 101:
6.5 Personalet som modell for flerk
Page 102 and 103:
Vi kan være enige om en del, men p
Page 104 and 105:
signalisere avstandtaken fra gruppe
Page 106 and 107:
tilknytningspunkt, som noe kjent og
Page 108 and 109:
7 Samarbeidet med foreldrene 7.1 In
Page 110 and 111:
konteksten som vi møter dem i. Dis
Page 112 and 113:
personene inngår i, framfor å se
Page 114 and 115:
ukeplanen av fargerike og flotte te
Page 116 and 117:
hvor foreldrene skal informeres ell
Page 118 and 119:
formulering: «De er mødre, vi er
Page 120 and 121:
videre arbeid. Er man derimot støt
Page 122 and 123:
kollektivt anliggende. Det vil si a
Page 124 and 125:
foreldrene god anledning til å mø
Page 126 and 127:
Barnet selv kan også være kontakt
Page 128 and 129:
eretninger fra besøk som de har hj
Page 130 and 131:
stadig til hva avdelingslederen had
Page 132 and 133:
Kontakten kan tilpasses person, ste
Page 134 and 135:
8 Hvor fornøyd er familiene med ba
Page 136 and 137:
fornøyd ganger tre», nærmest jub
Page 138 and 139:
gir. Barna besøker museum og parke
Page 140 and 141:
utetid. Hun ler når hun forteller
Page 142 and 143:
måte. Men så tror jeg at kanskje
Page 144 and 145:
En av fedrene forteller at hans kon
Page 146 and 147:
likevel». Moren til Rahoul tror no
Page 148 and 149:
For moren til Jing spiller det inge
Page 150 and 151:
kulturen nokså lik sin egen, eller
Page 152 and 153:
innflytelsen. Da er det i så fall
Page 154 and 155:
større rom for variasjon i det ped
Page 156 and 157:
Ved hjelp av personalet har jeg reg
Page 158 and 159:
Kasper utmerker seg med minst varia
Page 160 and 161:
To barn har sluttet siden november.
Page 162 and 163:
Langtidsfravær betyr at barna har
Page 164 and 165:
frammøte som jeg kalte bruk avbrut
Page 166 and 167:
etyr at det også må være andre s
Page 168 and 169:
til eldre søsken, og eventuelt med
Page 170 and 171:
egenskaper kan spille inn. Noen av
Page 172 and 173:
10.4 Å lære et språk krever moti
Page 174 and 175:
10.5 Hvor mange har behov for norsk
Page 176 and 177:
Jugoslavia er de eneste europeiske
Page 178 and 179:
hørt fra skolen. Det er ikke for
Page 180 and 181:
Å ikke ha håndfaste planer om nor
Page 182 and 183:
sjonsbøker og ved å delta i barna
Page 184 and 185:
Å lære et språk er ikke gjort i
Page 186 and 187:
angår deres barn og dem selv. Oppl
Page 188 and 189:
om mer enn en håndfull barn. Til s
Page 190 and 191:
tydeligvis ikke vært større enn a
Page 192 and 193:
etnisk norske familier bruker ordni
Page 194 and 195:
Å ha ansatte som snakker samme spr
Page 196 and 197:
Summary This report presents the re
Page 198 and 199:
that are familiar and remind them o
Page 200 and 201:
Litteraturliste Aftenposten Søndag
Page 202 and 203:
Krange, Olve og Anders Bakken (1998
Page 204 and 205:
Vedlegg: Intervjuguide Foreldregrup
Page 206 and 207:
3) Hva snakker intervjuobjektet med
show all

NOVA Rapport 3/2002

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?