NOVA Rapport 3/2002

og entusiasme omkring ordningen. Brevet fra lederen for antirasistisk senter
er et eksempel på det.
Når informasjon formidles gjennom andre, kan det også gi mottakeren
mulighet for å spørre om noe han eller hun lurer på, eller uroer seg for.
Kanskje er noen usikre på hvilke motiver som «egentlig ligger bak» et gratis
tilbud, eller frykter at det blir en ordning på kvalitetsmessig sparebluss. Det
er lettere å legge grunnlag for positiv motivasjon hvis slike bekymringer
reduseres. Formidling som skjer via venner og familie kan være særlig
effektiv i så måte. Mor til Rafiq hadde liten tro på at gratis barnehage kunne
være noe godt tilbud, men svigerinnen hennes hadde hørt det motsatte. Hun
overtalte Rafiqs mor til å ta imot plassen.
Mye tyder på at de ulike informasjonsstrategiene har forsterket
hverandre gjensidig på to måter:
1) De når fram til ulike personer. Noen leser om ordningen i avisen. Andre
hører om den via kjente eller kommer over en brosjyre hvor den er
omtalt. En del oppdager tilbudet ved å se på oppslag og plakater, eller de
går forbi lokalene hvor barnehagen holder til.
2) Informasjonen øker kunnskapen hos den enkelte mottaker, fordi de ulike
kildene supplerer hverandre. Så godt som alle får informasjonsbrevet.
Men for noen er det først når de hører om ordningen i media, eller får
vite at nabofamilien allerede har tatt den i bruk at interessen fanges.
Moren til Fatima hadde lagt merke til plakaten med «gratis barnehage»,
men aldri tenkt at det gjaldt mer enn et par ukers opphold. Derfor var det
uinteressant for henne. Hun tenkte ikke mer over det inntil hun tilfeldigvis
fikk høre om ordningen av en nabo. Noen har hørt rykter om
ordningen, men ikke tatt bryet med å undersøke nærmere før kanskje
helsesøster nevner det, eller det kommer et brev i posten. Moren til
tvillingene Sadia og Yasin, fikk først brev i posten, men gjorde ikke noe
mer med det. Deretter hørte hun tilfeldigvis av noen kjente om «gratisbarnehagen».
De sa at den var bra.
At informasjonen formidles fra mange ulike hold samtidig, kan i seg selv
bidra til å øke interessen og entusiasmen, fordi det gir et inntrykk av at noe
nytt og spennende er på gang.
Å beherske det offisielle språket øker muligheten for å tilegne seg
informasjon fra storsamfunnet. Derfor er det rimelig å forvente at det er
lettere å nå etnisk norske familier med opplysninger om forsøksordningen
enn familier som er innflyttere. Spesielt hvis de ikke har bodd i Norge så
lenge. Følgelig er det ikke overraskende at det synes å være mer vanlig at de
norske foreldrene har sett ordningen omtalt i pressen og kjenner bakgrunnen
54
– NOVA Rapport 3/02 –