NOVA Rapport 3/2002

More documents

Recommendations

Info

Langtidsfravær betyr at barna har vært borte alle tjue registreringsdagene, men dreier seg i mange tilfeller om enda lengre fravær (jfr. foran). Bortsett fra disse lange fraværsperiodene, kan bruken av tilbudet være regelmessig. Langtidsfravær har ikke nødvendigvis noen sammenheng med hvor tilfreds familiene er med tilbudet. På den andre siden ville muligens foreldre som betrakter oppholdet i barnehagen som umistelig og overordentlig viktig for barnet, anstrengt seg for å legge reisene til ordinære ferier. Men klimaforhold og lavere billettpriser gjør at mange foretrekker å bruke vintermånedene. «Ungene plages av varmen. De er ikke vant til den», forteller en av mødrene som selv er oppvokst i Pakistan. «Jeg liker det heller ikke lenger. Nå synes jeg god norsk sommertemperatur er det mest behagelige». Timeforbruk I hvilken grad utnytter de som møter opp i barnehagen oppholdstiden? Personalet oppmuntrer foreldrene til å bruke plassen slik at barna får kontinuitet i oppholdet. Å komme av gårde til barnehagen krever en viss besluttsomhet og ikke minst tid. Skal det være «bryet verdt», må oppholdstiden utnyttes. Det gir grunn til å forvente at de som først kommer i barnehagen, utnytter oppholdstiden. Tabell 9.6 nedenfor viser at det stemmer. Tabell 9.6. Frammøtet, målt i timer ved Kasper, Jesper og Jonathan i periodene samlet. Gj.snitt Gj.snitt av av alle alle barn Andel barn tilstede Jonathan Kasper Jesper barn tilstede Mellom 3 timer 45 min – 4 timer 52 35 38 42 67 Mellom 3 timer og 3 t og 44 min 14 14 20 16 26 Mindre enn 3 timer 4 4 6 5 7 Fraværende 31 47 36 36 0 Totalt 100 100 100 99 99 N 30 35 40 105 68 Av de som møtte opp på Kasper, Jesper og Jonathan i de to registreringsperiodene, er maksimum oppholdstid (mer enn 3 timer og 45 minutter) det vanligste (42 prosent av alle). 16 prosent av barna er til stede mellom 3 og 3 timer og 45 minutter, som også må betegnes som høy utnyttingsgrad. Noen få (5 prosent) bruker tilbudet mindre enn 3 timer. Ser vi bort fra fraværet (jfr. – Gratis barnehage for alle femåringer i bydel Gamle Oslo – 161
kolonnene ytterst til høyre i tabell 9.6), betyr det at flertallet av barna som møter opp i barnehagen (67 prosent), er til stede hele oppholdstiden . 9.4 En sammenligning av fraværet i fire barnehager Hvordan er frammøtet og utnyttingen av oppholdstiden i forsøksbarnehagen sammenlignet med andre barnehager? De «andre» barnehagene er: Sandveien barnehage (kommunal), Bjørnehiet barnehage (privat), og den private, muslimske barnehagen i Solskinnsgata 13 . For å få mest mulig sammenlignbare tall, omfatter registreringene bare fire- og femåringene. Det førte til at tallene, særlig for de to første, blir svært små (henholdsvis 8 og 9 barn er registrert). Også om vi slår dem sammen, er tallet lite. Resultatet må derfor tolkes med forsiktighet (små endringer får store utslag på prosentueringen). Registreringene i Solskinnsgata omfatter flere barn og er derfor mindre problematisk. Tabell 9.7. Gjennomsnittlig frammøteprosent for periode 1 og 2, i forsøksbarnehagen og tre andre barnehager.. Barnehagens navn Gjennomsnitt for to perioder Totalt antall Forsøksbarnehagen 64 114 Sandveien og Bjørnehiet 80 17 Solskinnsgata 63 47 Det er rimelig å anta at frammøtet er høyere i et heltids- enn i et deltidstilbud, fordi valget av heldagsplass ofte skyldes at begge foreldrene er yrkesaktive, og er avhengige av barnetilsyn. Resultatene i tabellen tyder på at det er slik i dette tilfelle, bortsett fra i Solskinnsgata. Denne barnehagen er den som ligner mest på forsøksbarnehagen. Nesten alle familiene der har innvandrerbakgrunn. Som vi ser er frammøteprosenten i disse to barnehagene nærmest identisk. Det kan tyde på at typen tilbud i seg selv ikke har så mye å si for bruken, men at den styres av andre faktorer, for eksempel at foreldrene har jobb som gjør familien avhengig av barnetilsyn. Høyest frammøteprosent har Sandveien/Bjørnehiet. Selv om tallmaterialet er lite og vi derfor ikke bør legge for stor vekt på den nøyaktige prosentforskjellen, er tendensen neppe tilfeldig. Ikke overraskende skiller disse to heldagsbarnehagene seg også ut med desidert høyest andel daglige brukere (0 eller 1 dag fravær). Ingen barn i Sandveien/Bjørnehiet har vært borte mer enn 10 av de 20 registreringsdagene. Det vil si at den typen 13 Alle navn på barnehagene er fiktive. 162 – <strong>NOVA</strong> <strong>Rapport</strong> 3/02 –
Page 2 and 3:
Gratis barnehage for alle femåring
Page 4 and 5:
Forord I denne rapporten presentere
Page 6 and 7:
Innhold SAMMENDRAG ................
Page 8 and 9:
Tar godt vare på barna............
Page 10 and 11:
Sammendrag I denne rapporten presen
Page 12 and 13:
1 Om bakgrunnen for forsøket 1.1 O
Page 14 and 15:
Etter regjeringens oppfatning har b
Page 16 and 17:
setter at alle har samme rett til k
Page 18 and 19:
Samtidig kan bruken bidra til å op
Page 20 and 21:
1) Hvem skal integreres? Dreier det
Page 22 and 23:
den andre. Høgmo (1996) er opptatt
Page 24 and 25:
til endringer underveis, men denne
Page 26 and 27:
2 Organisering og drift av forsøks
Page 28 and 29:
også hjelpe til med å skape konta
Page 30 and 31:
utgiftene til drift som går utover
Page 32 and 33:
3 Hvorfor Gamle Oslo ble valgt 3.1
Page 34 and 35:
inntektsstatistikken og har nest h
Page 36 and 37:
Flytteaktiviteten i Gamle Oslo har
Page 38 and 39:
mobilisering som igjen kan resulter
Page 40 and 41:
underrepresentert i SFO-ordningen.
Page 42 and 43:
4.2 Hvem ble intervjuet? Hvor mange
Page 44 and 45:
Å snakke med, eller intervjue barn
Page 46 and 47:
med at de leverte eller hentet barn
Page 48 and 49:
4.6 Etiske utfordringer I boka «De
Page 50 and 51:
som forskere de hadde snakket med d
Page 52 and 53:
Det er rimelig å anta at familier
Page 54 and 55:
tillegg til å opplyse om ordningen
Page 56 and 57:
for den enn det er i de andre famil
Page 58 and 59:
På Kasper var det meldt på 30 bar
Page 60 and 61:
hagetilbud, har fått tilbud om pla
Page 62 and 63:
to er ansatt på deltid, to har sva
Page 64 and 65:
Tabell 5.2. Tidligere barnehageerfa
Page 66 and 67:
også er tilfelle her. Dette fortel
Page 68 and 69:
For søsknene til Hassan ble starte
Page 70 and 71:
for større variasjon mellom inne-
Page 72 and 73:
En del av barna som ikke har vært
Page 74 and 75:
Selvforsterkende prosesser er ofte
Page 76 and 77:
vil det å representere «modellmak
Page 78 and 79:
del hadde planlagt å sende femåri
Page 80 and 81:
6 De ansatte 6.1 Innledning Persona
Page 82 and 83:
norske ansatte har også opplevd å
Page 84 and 85:
Hamal er en av de ansatte som noks
Page 86 and 87:
Da hun bodde der, bar hun i likhet
Page 88 and 89:
etyr ikke at alle må gjøre alt p
Page 90 and 91:
På avdelingen hennes går nemlig e
Page 92 and 93:
foreldrene enn de som tilhører maj
Page 94 and 95:
Hvordan opplever assistentene samar
Page 96 and 97:
hensyn til hverandre. For eksempel,
Page 98 and 99:
hvorfor. Ikke alle av oss var slik
Page 100 and 101:
6.5 Personalet som modell for flerk
Page 102 and 103:
Vi kan være enige om en del, men p
Page 104 and 105:
signalisere avstandtaken fra gruppe
Page 106 and 107:
tilknytningspunkt, som noe kjent og
Page 108 and 109:
7 Samarbeidet med foreldrene 7.1 In
Page 110 and 111:
konteksten som vi møter dem i. Dis
Page 112 and 113: personene inngår i, framfor å se
Page 114 and 115: ukeplanen av fargerike og flotte te
Page 116 and 117: hvor foreldrene skal informeres ell
Page 118 and 119: formulering: «De er mødre, vi er
Page 120 and 121: videre arbeid. Er man derimot støt
Page 122 and 123: kollektivt anliggende. Det vil si a
Page 124 and 125: foreldrene god anledning til å mø
Page 126 and 127: Barnet selv kan også være kontakt
Page 128 and 129: eretninger fra besøk som de har hj
Page 130 and 131: stadig til hva avdelingslederen had
Page 132 and 133: Kontakten kan tilpasses person, ste
Page 134 and 135: 8 Hvor fornøyd er familiene med ba
Page 136 and 137: fornøyd ganger tre», nærmest jub
Page 138 and 139: gir. Barna besøker museum og parke
Page 140 and 141: utetid. Hun ler når hun forteller
Page 142 and 143: måte. Men så tror jeg at kanskje
Page 144 and 145: En av fedrene forteller at hans kon
Page 146 and 147: likevel». Moren til Rahoul tror no
Page 148 and 149: For moren til Jing spiller det inge
Page 150 and 151: kulturen nokså lik sin egen, eller
Page 152 and 153: innflytelsen. Da er det i så fall
Page 154 and 155: større rom for variasjon i det ped
Page 156 and 157: Ved hjelp av personalet har jeg reg
Page 158 and 159: Kasper utmerker seg med minst varia
Page 160 and 161: To barn har sluttet siden november.
Page 164 and 165: frammøte som jeg kalte bruk avbrut
Page 166 and 167: etyr at det også må være andre s
Page 168 and 169: til eldre søsken, og eventuelt med
Page 170 and 171: egenskaper kan spille inn. Noen av
Page 172 and 173: 10.4 Å lære et språk krever moti
Page 174 and 175: 10.5 Hvor mange har behov for norsk
Page 176 and 177: Jugoslavia er de eneste europeiske
Page 178 and 179: hørt fra skolen. Det er ikke for
Page 180 and 181: Å ikke ha håndfaste planer om nor
Page 182 and 183: sjonsbøker og ved å delta i barna
Page 184 and 185: Å lære et språk er ikke gjort i
Page 186 and 187: angår deres barn og dem selv. Oppl
Page 188 and 189: om mer enn en håndfull barn. Til s
Page 190 and 191: tydeligvis ikke vært større enn a
Page 192 and 193: etnisk norske familier bruker ordni
Page 194 and 195: Å ha ansatte som snakker samme spr
Page 196 and 197: Summary This report presents the re
Page 198 and 199: that are familiar and remind them o
Page 200 and 201: Litteraturliste Aftenposten Søndag
Page 202 and 203: Krange, Olve og Anders Bakken (1998
Page 204 and 205: Vedlegg: Intervjuguide Foreldregrup
Page 206 and 207: 3) Hva snakker intervjuobjektet med
show all

NOVA Rapport 3/2002

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?