NOVA Rapport 3/2002

En del av barna som ikke har vært i barnehage før, ville ha begynt selv
om det ikke fantes noen forsøksordning. Noshin, Dinesh, Sagaal ville gjort
det, forteller deres foreldre. Iram ville ha begynt i den muslimske barnehagen
i Solskinnsgata, selv om det ikke er mors førstepreferanse. Hun bekymrer seg
for den norskspråklige opplæringen i denne barnehagen. Abiatha ville ikke
ha begynt i år, men når hun ble fem. Å begynne allerede som fireåringer ville
blitt for dyrt, synes foreldrene. Også Muhammed, Defne og Karim ville ha
startet det siste året før skolen begynte.
Om lag like mange foreldre som hevder at barna ville ha begynt i
barnehage uansett, er det som sier at de ikke ville ha gjort det, eller er i sterk
tvil om de ville ha gjort det. Jing ville ikke ha gjort det. Løsningen med å
være hos bestemor mens mor og far var på jobb, fungerte greit, forteller mor.
Sobia ville heller ikke ha gjort det. «Det er vanskelig med én inntekt og
fem barn», forklarer hennes mor, og legger til at hun selv er hjemme uansett.
Det vil si, nå går hun på norskkurs. Det måtte hun i så fall forsake.
Rahouls mor var aldri inne på tanken om å sende gutten i barnehage før
tilbudet kom, forteller hun. Ingen av hennes eldste barn har gått i barnehage.
De har aldri hatt problemer, verken med språket eller skolegangen for øvrig.
Rahoul snakket dessuten en god del norsk før han begynte i forsøksbarnehagen.
Mor betraktet det ikke som nødvendig å sende ham i barnehage.
Noors tre søsken har alle gått i barnehage. Men nå trenger familien å
spare penger. Derfor ville ikke Noor ha hatt noe tilbud, dersom det ikke var
for forsøksordningen, forteller mor.
«Jeg vet ikke», svarer moren til Florentina på spørsmålet om jentungen
ville ha begynt uansett. «Hun maste mye om å begynne selv, men det kunne
ha blitt vanskelig økonomisk». «Ja – nei». Moren til Madiha drar på svaret,
men faller ned på nei. «Det er ikke lett hvis det bare er en i familien som
jobber. Da har man ikke råd å sende barna i barnehage her i Norge. Det er
bare det. Jeg har ikke noe imot barnehager», legger hun til. Faren til Sarukan
synes også at det er dyrt med barnehage her i Norge. Det er ekstra synd,
mener han, i et land hvor skolegang betyr så mye, og hvor mulighetene for
utdanning er så stor.
Samtlige av dem som er i tvil om barnet ville ha begynt hvis ikke
gratisordningen fantes, begrunner altså tvilen med økonomiske forhold.
5.8 Hvorfor så få norske barn?
Som det går fram foran (punkt 5), har andelen etnisk norske barn i forsøksbarnehagen
vært lav alle de snart fire årene forsøket har vart, og den er gått
– Gratis barnehage for alle femåringer i bydel Gamle Oslo – 71