NOVA Rapport 3/2002

innflytelsen. Da er det i så fall et eksempel på en to-landsorientert
tilpasningsstrategi.
8.7 Oppsummering og drøfting
Foreldrene er stort sett godt fornøyd med tilbudet i forsøksbarnehagen. Ja,
noen er over seg av begeistring og synes alt ved tilbudet er bra. Andre er mer
nøkterne i sin uttrykksform.
Noen, om ikke så mange, har likevel ting å bemerke. Innvendingene er
sjelden av en slik art at foreldrene vurderer å ta barnet ut, eller at det truer
tillitsforholdet til barnehagen. Noen av de etnisk norske foreldrene savner for
eksempel mer utetid, men synes situasjonen er til å leve med siden oppholdet
bare er fire timer daglig.
Men noen har innvendinger som får konsekvenser for forholdet deres til
barnehagen. Ett foreldrepar valgte å ta barnet ut. Dels fordi de var misfornøyde
med organiseringen av samarbeidet med foreldrene, dels fordi de ikke
syntes barnet lærte så mye som de hadde håpet. Det fins eksempler på norske
foreldre som føler seg «kulturelt overkjørt», selv om de utgjør unntakene.
Først og fremst er de misfornøyde med måtene tradisjonelle, norske høytidene
12 feires på.
Oppfatninger av hva integrering innebærer, kan virke inn på hvordan
disse foreldrene opplever dette. For de som mener at integrering betyr at «de
skal lære hvordan vi gjør det», kan innslag av andre typer kulturelle markeringer
fort oppleves som utidige og for mye. Også andre norske foreldre
som har en annen oppfatning av hva integrering er, synes disse feiringene
blir litt for beskjedne.
De fleste barna i forsøksbarnehagen har muslimsk bakgrunn. At personalet
går forsiktig fram i forhold til å markere tradisjonelle kristne høytider,
er trolig klokt. Men å gå forsiktig fram innebærer ikke nødvendigvis å
renonsere på markeringen. Å forberede og forklare hva som markeres, kan
være en del av det å utvise forsiktighet. Hvis personalet hadde gjort rede for
ideene og tankene som lå bak valget om å lage en separat 17. mai feiring,
ville kanskje ingen følt seg støtt. De som har en annen religiøs bakgrunn enn
den kristne, tillegger kanskje jule-, påske- og Lucia-feiringer større religiøs
betydning enn det majoritetsbefolkningen selv gjør (Brottveit, 1999).
Foreldrene er tilbakeholdne med kritikk overfor personalet og overfor
barnehagen. Det var mange grunner til å forvente dette på forhånd. Takknemlighet,
høflighet og at mange kanskje er lite vant til å uttrykke kritikk, er
12
Mer korrekt vil dette si de høytidene som vanligvis feires i Norge, for eksempel jul,
påske, Lucia m.m.
– Gratis barnehage for alle femåringer i bydel Gamle Oslo – 151