NOVA Rapport 3/2002

More documents

Recommendations

Info

Å ikke ha håndfaste planer om norskkurs er ikke ensbetydende med at man ikke er motivert for å lære språket. For noen gjør det daglige strev det uråd å få tid og overskudd til å drive språkstudier. Det er situasjonen for mammaen til Sagaal. Hun har lyst å lære norsk, men er alene med ansvaret for fire barn i alderen åtte til ett år. Rykte om plassmangel på kursene kan ha spredt seg, og gjort at noen mener det ikke er umaken verdt å melde seg foreløpig. Det kan være forhold i familien som er uavklart, som flytting, skifte av jobb, om svigermor kommer neste halvår eller ikke. Armira, som strevde slik for å gjennomføre intervjuet uten tolk, hører til dem som ikke så noen mulighet for å gå på kurs på det tidspunktet jeg snakket med henne. Hun var likevel tydeligvis innstilt på å gripe sjansen straks hun måtte få en. Når jeg treffer hennes mann vel et halvår etterpå, kan han fortelle at hans kone allerede er i gang. Det var besøk av barnas bestemor som gjorde det mulig. Det er tvilsomt om alle som sier de skal lære norsk når barna blir større, vil oppleve at drømmen går i oppfyllelse. Oppfatningen av hvor stor større er, varierer fra en mor til en annen, og fra en familie til en annen. Faren til Madiha, Zaim, var som nevnt ikke overbevist om at det passet med norskkurs nå, selv om minstemann også er ute av redet. Selv om mor ikke venter lenger enn til den minste er fire år og begynner i forsøksbarnehagen, kan det ha gått mange år. Har familien for eksempel fire barn og det er 10 år mellom den eldste og den yngste, har det gått 14 år. Mor kan være en ung kvinne i begynnelsen av 30-åra, eller hun kan være i ferd med «å oppnå» status som middelaldrende. Kanskje merker hun at fødsler, barnepass og daglig strev har tært på kreftene. Dessuten skal kreftene fremdeles strekke til mye annet enn norskstudier. Om fødslene er tilbakelagt, er ikke omsorgsansvar og husarbeid det. Fru Emek har gitt opp å lære norsk (se foran). Moren til Shazia smiler litt matt når hun snakker om sine planer om norskkurs: «Jeg er ikke så ung lenger», sier hun, og antyder at troen på at hun vil klare det ikke er altfor stor. Moren til Sobia er heller ikke er noen ungdom lenger. Så langt på sitt første norskkurs synes hun ikke at hun har lært noe. Kanskje vil hun likevel gjøre det hvis hun fortsetter lenge, lenge, legger hun til med et blikk som avslører at hun ikke er helt overbevist. Hun beklager seg også over at det så få muligheter til å praktisere norsk. Eksempel For noen er tilbudet fra barnehagen det som skal til for å begynne på norskkurs og for å starte en yrkeskarriere. – Gratis barnehage for alle femåringer i bydel Gamle Oslo – 179
180 Moren til Ummar, Rida, startet på kurs samme høst som sønnen fikk plass i forsøksbarnehagen. Hun forsto litt, men kunne ikke snakke norsk på forhånd. Familien har tre barn på seks, fem og tre år. Det er hennes mann, Ahmed som forteller meg dette. Selv flyttet han til Norge for mer enn tjue år siden, mens kona har bodd her i sju år. Om lag halvannet år etter samtalen med Ahmed, treffer jeg Rida som praksisassistent på en av avdelingene i forsøksbarnehagen. Hun forteller gjerne hvordan det har gått til at hun nå befinner seg der. Rida snakker relativt mye norsk nå, og klarer seg uten tolk i samtalen. Opplysningen om språkkurs med barnetilsyn fikk hun av prosjektlederen. Av henne fikk hun også skjemaet som måtte fylles ut for å søke på kurset. Etter at kurset var over, hadde Rida lyst til å fortsette. Læreren hennes mente imidlertid at hun var flink nok i norsk til å gå videre på AMO-kurs, men der fikk hun ikke plass. På arbeidskontoret oppmuntret de Rida til å begynne i praksis i en barnehage. Det krevde at de to minste gikk over fra korttidstilsyn til heldagsbarnehage. Rida måtte selv finne praksisplassen, og henvendte seg til avdelingen hvor Ummar hadde gått. De hadde ikke behov for hjelp, men førskolelæreren forhørte seg på de andre avdelingene i forsøksbarnehagen, og Rida fikk plass. Etter utløpt praksistid ble hun ansatt som assistent på avdelingen på vanlige vilkår. Rida fryder seg over de norskspråklige framskrittene hun har gjort. At de har praktisk nytte, er jobben hennes en daglig påminning om. Men Rida synes også det har betydning både for hvordan hun opplever seg selv og omgivelsene. Å beherske språket åpner dører og forandrer opplevelsen av hele tilværelsen: ’Nå kan jeg snakke med andre og lærer mye om andre ting også.. For Rida fikk altså tilbudet om gratis barnehage store konsekvenser. Hun har tilegnet seg en ny ferdighet (norskspråket). Som følge av det har hun utvidet sin aksjonsradius, og økt sin generelle kompetanse (hun har ervervet seg erfaringer fra arbeidsmarkedet). Historien om Rida illustrerer også hvordan enkeltpersoner og små hendelser kan få betydning for en persons forløp. Det er Rida som velger og som konstruerer sitt eget liv. Men mye tyder på at en prosjektleders pågåenhet og en lærers oppmuntring og råd, kan komme til å utgjøre viktige ingredienser i denne prosessen. Sønnens opphold i barnehagen la grunnen for et nytt nettverk for Rida. Dette nettverket tok hun i bruk da hun kom i en situasjon hvor hun trengte det. Hva gjør de som ikke går på norskkurs? Noen trenger ikke å gå på kurs. Mor til Ali synes ikke hun har behov for det. Hun snakker fullt brukbar norsk og klarer seg uten tolk i samtalen vår. Halimo har aldri gått på kurs, men lært språket ved hjelp av et par introduk- – <strong>NOVA</strong> <strong>Rapport</strong> 3/02 –
Page 2 and 3:
Gratis barnehage for alle femåring
Page 4 and 5:
Forord I denne rapporten presentere
Page 6 and 7:
Innhold SAMMENDRAG ................
Page 8 and 9:
Tar godt vare på barna............
Page 10 and 11:
Sammendrag I denne rapporten presen
Page 12 and 13:
1 Om bakgrunnen for forsøket 1.1 O
Page 14 and 15:
Etter regjeringens oppfatning har b
Page 16 and 17:
setter at alle har samme rett til k
Page 18 and 19:
Samtidig kan bruken bidra til å op
Page 20 and 21:
1) Hvem skal integreres? Dreier det
Page 22 and 23:
den andre. Høgmo (1996) er opptatt
Page 24 and 25:
til endringer underveis, men denne
Page 26 and 27:
2 Organisering og drift av forsøks
Page 28 and 29:
også hjelpe til med å skape konta
Page 30 and 31:
utgiftene til drift som går utover
Page 32 and 33:
3 Hvorfor Gamle Oslo ble valgt 3.1
Page 34 and 35:
inntektsstatistikken og har nest h
Page 36 and 37:
Flytteaktiviteten i Gamle Oslo har
Page 38 and 39:
mobilisering som igjen kan resulter
Page 40 and 41:
underrepresentert i SFO-ordningen.
Page 42 and 43:
4.2 Hvem ble intervjuet? Hvor mange
Page 44 and 45:
Å snakke med, eller intervjue barn
Page 46 and 47:
med at de leverte eller hentet barn
Page 48 and 49:
4.6 Etiske utfordringer I boka «De
Page 50 and 51:
som forskere de hadde snakket med d
Page 52 and 53:
Det er rimelig å anta at familier
Page 54 and 55:
tillegg til å opplyse om ordningen
Page 56 and 57:
for den enn det er i de andre famil
Page 58 and 59:
På Kasper var det meldt på 30 bar
Page 60 and 61:
hagetilbud, har fått tilbud om pla
Page 62 and 63:
to er ansatt på deltid, to har sva
Page 64 and 65:
Tabell 5.2. Tidligere barnehageerfa
Page 66 and 67:
også er tilfelle her. Dette fortel
Page 68 and 69:
For søsknene til Hassan ble starte
Page 70 and 71:
for større variasjon mellom inne-
Page 72 and 73:
En del av barna som ikke har vært
Page 74 and 75:
Selvforsterkende prosesser er ofte
Page 76 and 77:
vil det å representere «modellmak
Page 78 and 79:
del hadde planlagt å sende femåri
Page 80 and 81:
6 De ansatte 6.1 Innledning Persona
Page 82 and 83:
norske ansatte har også opplevd å
Page 84 and 85:
Hamal er en av de ansatte som noks
Page 86 and 87:
Da hun bodde der, bar hun i likhet
Page 88 and 89:
etyr ikke at alle må gjøre alt p
Page 90 and 91:
På avdelingen hennes går nemlig e
Page 92 and 93:
foreldrene enn de som tilhører maj
Page 94 and 95:
Hvordan opplever assistentene samar
Page 96 and 97:
hensyn til hverandre. For eksempel,
Page 98 and 99:
hvorfor. Ikke alle av oss var slik
Page 100 and 101:
6.5 Personalet som modell for flerk
Page 102 and 103:
Vi kan være enige om en del, men p
Page 104 and 105:
signalisere avstandtaken fra gruppe
Page 106 and 107:
tilknytningspunkt, som noe kjent og
Page 108 and 109:
7 Samarbeidet med foreldrene 7.1 In
Page 110 and 111:
konteksten som vi møter dem i. Dis
Page 112 and 113:
personene inngår i, framfor å se
Page 114 and 115:
ukeplanen av fargerike og flotte te
Page 116 and 117:
hvor foreldrene skal informeres ell
Page 118 and 119:
formulering: «De er mødre, vi er
Page 120 and 121:
videre arbeid. Er man derimot støt
Page 122 and 123:
kollektivt anliggende. Det vil si a
Page 124 and 125:
foreldrene god anledning til å mø
Page 126 and 127:
Barnet selv kan også være kontakt
Page 128 and 129:
eretninger fra besøk som de har hj
Page 130 and 131: stadig til hva avdelingslederen had
Page 132 and 133: Kontakten kan tilpasses person, ste
Page 134 and 135: 8 Hvor fornøyd er familiene med ba
Page 136 and 137: fornøyd ganger tre», nærmest jub
Page 138 and 139: gir. Barna besøker museum og parke
Page 140 and 141: utetid. Hun ler når hun forteller
Page 142 and 143: måte. Men så tror jeg at kanskje
Page 144 and 145: En av fedrene forteller at hans kon
Page 146 and 147: likevel». Moren til Rahoul tror no
Page 148 and 149: For moren til Jing spiller det inge
Page 150 and 151: kulturen nokså lik sin egen, eller
Page 152 and 153: innflytelsen. Da er det i så fall
Page 154 and 155: større rom for variasjon i det ped
Page 156 and 157: Ved hjelp av personalet har jeg reg
Page 158 and 159: Kasper utmerker seg med minst varia
Page 160 and 161: To barn har sluttet siden november.
Page 162 and 163: Langtidsfravær betyr at barna har
Page 164 and 165: frammøte som jeg kalte bruk avbrut
Page 166 and 167: etyr at det også må være andre s
Page 168 and 169: til eldre søsken, og eventuelt med
Page 170 and 171: egenskaper kan spille inn. Noen av
Page 172 and 173: 10.4 Å lære et språk krever moti
Page 174 and 175: 10.5 Hvor mange har behov for norsk
Page 176 and 177: Jugoslavia er de eneste europeiske
Page 178 and 179: hørt fra skolen. Det er ikke for
Page 182 and 183: sjonsbøker og ved å delta i barna
Page 184 and 185: Å lære et språk er ikke gjort i
Page 186 and 187: angår deres barn og dem selv. Oppl
Page 188 and 189: om mer enn en håndfull barn. Til s
Page 190 and 191: tydeligvis ikke vært større enn a
Page 192 and 193: etnisk norske familier bruker ordni
Page 194 and 195: Å ha ansatte som snakker samme spr
Page 196 and 197: Summary This report presents the re
Page 198 and 199: that are familiar and remind them o
Page 200 and 201: Litteraturliste Aftenposten Søndag
Page 202 and 203: Krange, Olve og Anders Bakken (1998
Page 204 and 205: Vedlegg: Intervjuguide Foreldregrup
Page 206 and 207: 3) Hva snakker intervjuobjektet med
show all

NOVA Rapport 3/2002

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?