NOVA Rapport 3/2002

Gode nærmiljø er en verdi for den enkelte, men kan også spare det offentlige
for utgifter. Godt fungerende nærmiljø kan bidra til å forebygge problemer,
blant annet i sosial passivitet og sosial isolasjon, går det fram av meldingen.
Nærmiljøet består av fysiske omgivelser og av sosiale forhold. En viktig
del av de fysiske omgivelsene er utformingen av bomiljøet og av det
offentlige rom. Det offentlige rommet bestemmes av hvordan boligene er
lokalisert, hva som fins av parker, møtesteder, lekeplasser og andre uteareal,
og hvordan gatenettet er ordnet og trafikken organisert. Dårlig boligstandard
gjør utformingen av det offentlige rommet enda viktigere enn det ellers er.
Bydelene i indre øst, særlig i Gamle Oslo, er preget av stor fysisk tetthet. Det
bor mange mennesker på et relativt lite areal. Innbyggertallet i Gamle Oslo
økte fra knapt 18 000 i 1989 til vel 25 000 i år 2000. Med unntak av Søndre
Nordstrand, er det ingen andre bydeler i Oslo som tilnærmelsesvis øker
folketallet så mye i denne perioden.
Til nå har mange av områdene i Gamle Oslo bestått av boliger med lav
standard. Bydelen har også vært preget av stor trafikk, dels gjennomgangstrafikk,
støy og forurensing. At inn- og utflyttingen til Gamle Oslo er så stor,
gir bydelen et transittpreg. For mange fungerer den som en mellomstasjon for
mennesker som etter en tid flytter ut av byen eller til andre bydeler for å
fortsette sin boligkarriere der. Stor utskifting gjør det vanskeligere å skape
sosiale bånd. Også urealiserte flytteønsker kan undergrave motivasjonen for
å engasjere seg i og etablere relasjoner i nærmiljøet.
Andelen såkalt sosialt passive og sosialt isolerte er høyest i de indre
bydelene av Oslo (Hagen, Djuve og Vogt, 1994). Det første innebærer at
man har få aktiviteter på fritiden, det andre at man har lite kontakt med andre.
Stor gjennomtrekk i befolkningen er angivelig den viktigste forklaring på
dette. Men gjennomsnittstall kan tildekke store variasjoner. Generelt er
nabokontakt lite utbredt blant Oslofolk. Innvandrere fra land i den tredje
verden, skiller seg imidlertid ut. De har bedre kontakt med sine naboer enn
nordmenn har. En forklaring på dette er trolig konsentrasjonen av noen
folkegrupper i noen bydeler. I Gamle Oslo utgjorde i januar år 2001 personer
med asiatisk opprinnelse nesten en femdel av det totale folketallet i bydelen
(Statistisk årbok for Oslo år 2001: 50). Sosiale relasjoner virker igjen inn på
opplevelsen av å bo i et godt nærmiljø. Å ha kontakt med andre i nærmiljøet
har betydning for hvor fornøyd man er med nærmiljøet generelt (Hagen,
Djuve og Vogt, 1994: 78).
Hvordan kan så myndighetene stimulere til samhandling og til bedre
nærmiljø? Etablering og opprettholdelse av nettverk lar seg vanskelig styre
utenfra. Men å legge de strukturelle rammene til rette, kan føre til en egen-
36
– NOVA Rapport 3/02 –