NOVA Rapport 3/2002

er noe man liker eller ikke liker. Retningslinjene for personalet, slik de
kommer til uttrykk i virksomhetsplanen for forsøksbarnehagen, tilsier at
foreldrene i forsøksbarnehagen skulle ha gode rammer for å utøve kritikk.
«Til grunn for foreldresamarbeidet ligger anerkjennende holdninger fra personalet.
Det innebærer at personalet tar foreldrene på alvor enten de kommer
med ros eller kritikk», hevdes det i planen.
De pedagogiske lederne gir uttrykk for at de gjerne tar imot synspunkter,
kommentarer og kritikk på det som skjer i barnehagen. De mener
også at de forsøker å formidle denne åpenheten til foreldrene. Etter deres
vurdering får de da både positive og negative tilbakemeldinger fra foreldrene,
selv om de har problemer med finne eksempler på det siste. Det hender
oftere at foreldrene reserverer seg mot at barna skal delta i aktiviteter, for
eksempel nissefest. Men slike reservasjoner blir sjelden framført som noen
kritikk av opplegget for øvrig.
I neste kapittel skal vi se at det ikke synes å være like lett for foreldrene
å gi tilbakemelding om det de måtte ha av negative erfaringer eller deler ved
opplegget de ikke liker så godt.
Legger vekt på det som er felles
«Det skal formidles til foreldrene at de er velkommen inn i barnehagen i
forbindelse med bringing og henting» (Virksomhetsplanen 2001/2002: 7).
Forutsetningen for «å føle seg velkommen inn», er at man føler seg velkommen
overhodet. Personalet legger stor vekt på at foreldrene skal oppleve det.
Som regel er en eller to av dem i garderoben når barna med følge ankommer
om morgenen. Det hilses på, ofte ved at man bruker navn. Det er ofte barnets
navn de ansatte bruker, men det hender også at den voksnes navn tas med i
hilsenen. (Om det bare gjelder for mødrene vet jeg ikke). En del av foreldrene
utveksler noen fraser med de ansatte. Noen ganger oppstår lengre samtaler.
Det er ofte når foreldrene er kommet lenger inn i lokalene, for
eksempel for å følge med inn på lekerom eller kjøkkenet. Da er det praktiske
delen ved bringing unnagjort, og man slipper også tilhørere, slik som i
garderoben.
Å ta vel imot vil blant annet si å vise vennlighet og demonstrere velvilje.
For mange vil det innebære at man unngår å fokusere på noe som
partene kan oppleve ubehagelig, eller på noe de er uenige om. Ulikheter kan
oppleves ubehagelig. De representerer potensielle konflikter, og de kan gi
opplevelse av fremmedhet (jfr. Høgmo, 1996). På samme måte som personalet
seg imellom forsøker å finne fram til det som er felles mellom dem, er
de opptatt av å trekke fram det som er felles med foreldrene. Tamjas
116
– NOVA Rapport 3/02 –