NOVA Rapport 3/2002

More documents

Recommendations

Info

etyr at det også må være andre som har valgt denne måten å benytte tilbudet på. Som vi så i forrige kapittel, kan barnet selv i noen tilfeller være en pådriver for å komme i barnehagen. Om lag halvparten (48 prosent) av familiene tilhører kategoriene bruk med en del fravær, (6–10 dager fravær), og bruk avbrutt av lange fravær (11–20 dager fravær). Slike måter å benytte tilbudet på innebærer at barnet går glipp av store deler av oppholdet. Lange fravær eller hyppige avbrekk svekker barnets tilknytning til sitt nye miljø og sine venner i barnehagen, og kan føre til at det språklige og pedagogiske utbytte blir mindre enn det ellers ville vært. Å stimulere disse familiene til større og mer regelmessig bruk er først og fremst en utfordring for personalet. Det kan være tilfeldig hvilken av de fire nevnte kategoriene familiene faller i. Likevel rokker det neppe ved hovedresultatene 14 . Det kan tenkes at bruken av tilbudet øker over tid fordi familiene blir vant til å organisere dagen med utgangspunkt i at fire- eller femåringen er i barnehagen. Om en ny registrering senere på våren ville fått konsekvenser for resultatene, er usikkert. Uansett ville det ha vært interessant å undersøke om frammøtet øker gjennom barnehageåret. 14 Det måtte i så fall være at det hadde vært spesielle sykdomsfrafall i registreringsperioden. Jeg har ikke fått opplysninger som tyder på det. – Gratis barnehage for alle femåringer i bydel Gamle Oslo – 165
10 Plassen i forsøksbarnehagen kan få følger for resten av familien 10.1 Innledning At femåringen skal av sted i barnehagen, har ikke bare betydning for barnet selv. Det kan få følger for hele familien. Det kan også frigjøre tid for den som passer barnet, vanligvis mor. En av målsettingene bak forsøket er at det skal «sees i sammenheng med norskkurs for mødre». I prosjektplanen er dette presisert som «å gi tilbud om norskopplæring til mødre etter kartlegging av behov». Utover dette er det ingen forordninger om hvordan målsettingen skal nedfelle seg i praksis. Foreldrene blir ikke presentert for målsettingen, verken i brosjyrene eller i tilbudsbrevet de får når de har mottatt plassen. Målsettingen kommer til uttrykk i prosjektplanen og blir henvist til i virksomhetsplanen (for forsøksbarnehagen). Begge deler er offentlige dokumenter, men neppe noe mange av foreldrene leser. Når prosjektet omtales i media, hender det at denne intensjonen ved ordningen blir nevnt. Noen av foreldrene kjenner derfor muligens til den, mens andre ikke gjør det. Ønsket om at mødre som ikke snakker norsk skal begynne på kurs, kan derfor kanskje best karakteriseres som et lønnlig håp fra myndighetenes side. Ikke desto mindre er det interessant å vite i hvilken grad de faktisk gjør det. Kapitlet handler først og fremst om dette. Hvorfor det er viktig å gå på norskkurs; hva kreves av motivasjon for å lære et språk; hva kjennetegner mødrenes livssituasjon; hvor mange kan norsk; og hvor mange går på kurs. Før vi går nærmere inn på dette skal vi se hvilke konsekvenser plassen i forsøksbarnehagen kan få for dagsrytme, organisering og samarbeid i familiene som tar imot den. 10.2 Familien innlemmes i storsamfunnets tidsrytme og utfordres til samarbeid Skal femåringen være i barnehagen kl. 9.30, tillater det ikke altfor «lange morgener». I mange familier er mor og far oppe lenge før den tid, enten for å sende av gårde eldre søsken på skolen eller for å dra på jobb. At femåringen skal i barnehagen gjør at barnets tidsskjema synkroniseres med dagsrytmen 166 – <strong>NOVA</strong> <strong>Rapport</strong> 3/02 –
Page 2 and 3:
Gratis barnehage for alle femåring
Page 4 and 5:
Forord I denne rapporten presentere
Page 6 and 7:
Innhold SAMMENDRAG ................
Page 8 and 9:
Tar godt vare på barna............
Page 10 and 11:
Sammendrag I denne rapporten presen
Page 12 and 13:
1 Om bakgrunnen for forsøket 1.1 O
Page 14 and 15:
Etter regjeringens oppfatning har b
Page 16 and 17:
setter at alle har samme rett til k
Page 18 and 19:
Samtidig kan bruken bidra til å op
Page 20 and 21:
1) Hvem skal integreres? Dreier det
Page 22 and 23:
den andre. Høgmo (1996) er opptatt
Page 24 and 25:
til endringer underveis, men denne
Page 26 and 27:
2 Organisering og drift av forsøks
Page 28 and 29:
også hjelpe til med å skape konta
Page 30 and 31:
utgiftene til drift som går utover
Page 32 and 33:
3 Hvorfor Gamle Oslo ble valgt 3.1
Page 34 and 35:
inntektsstatistikken og har nest h
Page 36 and 37:
Flytteaktiviteten i Gamle Oslo har
Page 38 and 39:
mobilisering som igjen kan resulter
Page 40 and 41:
underrepresentert i SFO-ordningen.
Page 42 and 43:
4.2 Hvem ble intervjuet? Hvor mange
Page 44 and 45:
Å snakke med, eller intervjue barn
Page 46 and 47:
med at de leverte eller hentet barn
Page 48 and 49:
4.6 Etiske utfordringer I boka «De
Page 50 and 51:
som forskere de hadde snakket med d
Page 52 and 53:
Det er rimelig å anta at familier
Page 54 and 55:
tillegg til å opplyse om ordningen
Page 56 and 57:
for den enn det er i de andre famil
Page 58 and 59:
På Kasper var det meldt på 30 bar
Page 60 and 61:
hagetilbud, har fått tilbud om pla
Page 62 and 63:
to er ansatt på deltid, to har sva
Page 64 and 65:
Tabell 5.2. Tidligere barnehageerfa
Page 66 and 67:
også er tilfelle her. Dette fortel
Page 68 and 69:
For søsknene til Hassan ble starte
Page 70 and 71:
for større variasjon mellom inne-
Page 72 and 73:
En del av barna som ikke har vært
Page 74 and 75:
Selvforsterkende prosesser er ofte
Page 76 and 77:
vil det å representere «modellmak
Page 78 and 79:
del hadde planlagt å sende femåri
Page 80 and 81:
6 De ansatte 6.1 Innledning Persona
Page 82 and 83:
norske ansatte har også opplevd å
Page 84 and 85:
Hamal er en av de ansatte som noks
Page 86 and 87:
Da hun bodde der, bar hun i likhet
Page 88 and 89:
etyr ikke at alle må gjøre alt p
Page 90 and 91:
På avdelingen hennes går nemlig e
Page 92 and 93:
foreldrene enn de som tilhører maj
Page 94 and 95:
Hvordan opplever assistentene samar
Page 96 and 97:
hensyn til hverandre. For eksempel,
Page 98 and 99:
hvorfor. Ikke alle av oss var slik
Page 100 and 101:
6.5 Personalet som modell for flerk
Page 102 and 103:
Vi kan være enige om en del, men p
Page 104 and 105:
signalisere avstandtaken fra gruppe
Page 106 and 107:
tilknytningspunkt, som noe kjent og
Page 108 and 109:
7 Samarbeidet med foreldrene 7.1 In
Page 110 and 111:
konteksten som vi møter dem i. Dis
Page 112 and 113:
personene inngår i, framfor å se
Page 114 and 115:
ukeplanen av fargerike og flotte te
Page 116 and 117: hvor foreldrene skal informeres ell
Page 118 and 119: formulering: «De er mødre, vi er
Page 120 and 121: videre arbeid. Er man derimot støt
Page 122 and 123: kollektivt anliggende. Det vil si a
Page 124 and 125: foreldrene god anledning til å mø
Page 126 and 127: Barnet selv kan også være kontakt
Page 128 and 129: eretninger fra besøk som de har hj
Page 130 and 131: stadig til hva avdelingslederen had
Page 132 and 133: Kontakten kan tilpasses person, ste
Page 134 and 135: 8 Hvor fornøyd er familiene med ba
Page 136 and 137: fornøyd ganger tre», nærmest jub
Page 138 and 139: gir. Barna besøker museum og parke
Page 140 and 141: utetid. Hun ler når hun forteller
Page 142 and 143: måte. Men så tror jeg at kanskje
Page 144 and 145: En av fedrene forteller at hans kon
Page 146 and 147: likevel». Moren til Rahoul tror no
Page 148 and 149: For moren til Jing spiller det inge
Page 150 and 151: kulturen nokså lik sin egen, eller
Page 152 and 153: innflytelsen. Da er det i så fall
Page 154 and 155: større rom for variasjon i det ped
Page 156 and 157: Ved hjelp av personalet har jeg reg
Page 158 and 159: Kasper utmerker seg med minst varia
Page 160 and 161: To barn har sluttet siden november.
Page 162 and 163: Langtidsfravær betyr at barna har
Page 164 and 165: frammøte som jeg kalte bruk avbrut
Page 168 and 169: til eldre søsken, og eventuelt med
Page 170 and 171: egenskaper kan spille inn. Noen av
Page 172 and 173: 10.4 Å lære et språk krever moti
Page 174 and 175: 10.5 Hvor mange har behov for norsk
Page 176 and 177: Jugoslavia er de eneste europeiske
Page 178 and 179: hørt fra skolen. Det er ikke for
Page 180 and 181: Å ikke ha håndfaste planer om nor
Page 182 and 183: sjonsbøker og ved å delta i barna
Page 184 and 185: Å lære et språk er ikke gjort i
Page 186 and 187: angår deres barn og dem selv. Oppl
Page 188 and 189: om mer enn en håndfull barn. Til s
Page 190 and 191: tydeligvis ikke vært større enn a
Page 192 and 193: etnisk norske familier bruker ordni
Page 194 and 195: Å ha ansatte som snakker samme spr
Page 196 and 197: Summary This report presents the re
Page 198 and 199: that are familiar and remind them o
Page 200 and 201: Litteraturliste Aftenposten Søndag
Page 202 and 203: Krange, Olve og Anders Bakken (1998
Page 204 and 205: Vedlegg: Intervjuguide Foreldregrup
Page 206 and 207: 3) Hva snakker intervjuobjektet med
show all

NOVA Rapport 3/2002

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?