NOVA Rapport 3/2002

foreldrene enn de som tilhører majoriteten, og i den forstand representerer
dem som står bak «invitasjonen» om gratis barnehageplass, nemlig
storsamfunnet. I en slik kontekst kan pågåenhet og iver til å reklamere for
norskopplæring, fortone seg som påpeking av mangler, eller som en slags
diffus betingelse knyttet til tilbudet om barnehageplass. Noami nøler for
eksempel ikke med å informere om norskkurs. Hun sitter inne med et vell av
erfaringer om hvordan det er å ikke beherske språket, og hvilken forskjell det
gjør for livsbetingelsene å lære seg det. Alt som fins av skriftlig informasjon
om norskkurs har hun lagt fram på et synlig sted, og hun snakker mer enn
gjerne om norskkurs med mødre som trenger å lære språket. «Jeg er veldig
opptatt av det», sier Noami, og forteller at hun nettopp har overtalt en mor
som har bodd i Norge i mer enn ti år, til å begynne på kurs. Rent praktisk
forsøker Noami å legge forholdene til rette slik at de som vil delta på kurs
eventuelt kan levere barna litt tidligere, eller hente dem senere. Det samme
gjør de andre avdelingslederne.
6.4 Samarbeidet i personalgruppa
Idealer og rammer for samarbeidet
I følge Rammeplanen utgjør barnehagens personale «et arbeidslag». Et godt
personalsamarbeid er en grunnleggende forutsetning for å utvikle gode samarbeidsformer
med foreldrene og et godt følelsesmessig klima i barnehagen.
Det er også nødvendig for å kunne utnytte de menneskelige ressursene i
personalgruppa, og for at de voksne skal kunne gi hverandre gjensidig støtte
og hjelp i arbeidet (Rammeplanen, 1995: 116). Også virksomhetsplanen for
forsøksbarnehagen vier personalsamarbeid stor oppmerksomhet. «Personalsamarbeidet
skal være preget av gjensidig respekt». En viktig grunn til å
tillegge samarbeidet vekt, er å sikre at alle arbeider mot samme mål. Det gjør
man ved å ha jevnlige diskusjoner hvor man blir enige om hvilke verdier som
står sentralt (Virksomhetsplanen, 2001/2002:3).
I begge dokumentene som er nevnt ovenfor, er begrunnelsen for et godt
personalsamarbeid først og fremst praktisk–funksjonell. Men i forsøksbarnehagen
har et godt personalsamarbeid også en annen betydning, nemlig
som eksempel på et multikulturelt fellesskap. Slik vil de ansatte også på dette
området fungere som rollefigurer og kulturbærere (jfr. Stortingsmelding nr.
27 (1999–2000: 79).
Det er ikke bare språk, kultur og religiøs tilhørighet som varierer i
personalgruppa. Også yrkeserfaring og utdanning gjør det. Størst forskjell i
så måte er det mellom assistentene og de pedagogiske lederne (jfr. kap 3).
– Gratis barnehage for alle femåringer i bydel Gamle Oslo – 91