NOVA Rapport 3/2002

Hvordan opplever assistentene samarbeidet?
Å se samarbeidet nedenfra, fra synsvinkelen til dem som ikke sitter i
autoritetsposisjon, er ofte en god test på hvordan et samarbeid fungerer. Da
er det mindre sjanse for at presentasjonen farges av offisielle målsettinger og
standarder for hvordan et samarbeid bør være. Jeg intervjuet fem assistenter i
forsøksbarnehagen. Alle er innflyttere til landet. Jeg valgte selv hvem jeg
ville snakke med. Språkbakgrunn og hvilken enhet de var ansatt på, var
kriteriene jeg la til grunn. (Fire morsmål og tre enheter er representert).
Assistentene ble intervjuet enkeltvis, ikke to og to slik som førskolelærerne.
En grunnleggende forutsetning for at en ansatt skal «ta i bruk seg selv
og sine egne ressurser», (jfr. Stortingsmelding nr. 27, 1999–2000), er å oppleve
at man kan være seg selv, uten å føle seg presset til å forstille seg eller
holde noe skjult. For noen vil dette være lettere enn for andre. Det kan ha
med personlighet å gjøre. Laura for eksempel, ler og forteller at hun aldri er
redd for å si hva hun mener, eller være den hun er. Ofte henger det imidlertid
sammen med hva som oppleves som akseptabelt og gangbart i det sosiale
systemet det gjelder, og hvilken type sosial kompetanse som gjelder (jfr.
foran). Laura kommer fra et av våre europeiske naboland. De fire andre
kommer fra land utenom Europa. Alle de sistnevnte er muslimer. Bortsett fra
en, bærer de skjerf, bruker drakter som er typiske for deres respektive opprinnelsesland,
eller lange skjørt og kåper. Opplever disse fire også at de kan
utfolde seg, og ikke behøver å legge restriksjoner på hvilke sider ved seg selv
de kan presentere i barnehagen?
Hamal, Yasemin, Aterzema og Nosheen er samstemte i sine konklusjoner:
De «er seg selv» på jobben. Å bære skjerf skaper ingen problemer.
«Jeg tenkte jeg kanskje ville bli diskriminert fordi jeg kommer fra et annet
land, er muslim og bruker skjerf. Men jeg føler at jeg er meg selv», sier
Hamal. På spørsmålet om de noen ganger opplever at det som skjer eller noe
av det man driver med i barnehagen strir imot deres tradisjoner, kultur eller
tro, svarer alle nei. Hamal tror heller ikke det ville være vanskelig å si fra
dersom en slik situasjon skulle oppstå. «Hvis jeg føler det slik, vil jeg si det.
Men jeg har ikke noen problemer. Jeg er ikke fundamentalist», forklarer hun.
Aterzema og Nosheen bruker samme betegnelse om sitt religiøse engasjement.
Yasemin forteller at hun er aktiv i ulike islamske sammenhenger.
Hun er vant til at folk spør om hodeplagg og at de synes religionen hennes er
«litt rar». Der hun jobbet før var det ingen andre muslimer. Yasemin syntes
likevel ikke det var vanskelig å stå fram med sin tro den gangen heller, fordi
den er så viktig for henne. Her i barnehagen representerer hun ikke noe
avvik, men tvert imot «mainstream». Fire av de sju ansatte er muslimer.
– Gratis barnehage for alle femåringer i bydel Gamle Oslo – 93