NOVA Rapport 3/2002

More documents

Recommendations

Info

En av fedrene forteller at hans kone ikke snakker med noen i barnehagen fordi ingen forstår arabisk. Det gjør at hun heller ikke ser så mye mening i å gå på fester eller felles tilstelninger. Å sitte slik alene uten å snakke med noen, er både trist og litt flaut, synes hun – i følge sin mann. For andre spiller det ingen rolle at det fins ansatte i barnehagen som snakker deres språk. De har ingen problemer med å gjøre seg forstått på norsk. Men enkelte hadde helst sett at det ikke var noen som snakket deres morsmål. De er bekymret for at dette skal føre til at barna får mindre trening i å bruke norsk. Ja, også for egen del kan det være tvetydig: «Det er mer lettvint og derfor fristende å prate sitt eget språk», innrømmer en mor som snakker litt, men ikke så mye norsk. Egentlig burde hun jo heller benyttet anledningen til å praktisere norsk, mener hun. Det synes med andre ord som om de ansattes strategier for å skape tillit til foreldrene i stor grad har slått til. 8.5 Hva synes foreldrene om at barnehagen er flerkulturell? Barna i forsøksbarnehagen representerer ulike kulturer. De fleste av dem tilhører familier som er flyttet til Norge fra andre land. Hva tenker foreldrene om at barna deres går i en barnehage med et så sammensatt og flerkulturelt miljø? Er det en fordel eller er det «for mye av det gode»? Hva mener de med innvandrerbakgrunn? Bra, synes de fleste. Begrunnelsene varierer, og kan være både prinsipielle og pragmatiske. Noen viser til at det er en moralsk plikt å akseptere alle mennesker: «Hvor barna kommer fra, er ikke viktig. Det spiller ingen rolle for meg. Islam lærer oss at vi skal være venner med alle», sier faren til Farooq. «De må sosialiseres til hverandre. Forskjellige kulturer, ja. Men de er alle mennesker», mener faren til Abdul Kadir. Andre er opptatt av at samfunnet er flerkulturelt. Jo før barna venner seg til det, dess bedre: «Det er jo så mange folkeslag nå for tiden ...», konstaterer Jings mor. Derfor er det positivt at det også er slik i barnehagen, mener hun. «Det er bra at barna ser og lærer å kjenne barn fra andre kulturer», synes også foreldrene til Abiatha, som selv er tamiler. «De må lære å leke med andre barn, slik at de ikke får sjokk når de senere møter folk fra andre kulturer. De må venne seg til det». – Gratis barnehage for alle femåringer i bydel Gamle Oslo – 143
Å oppholde seg i et flerkulturelt miljø er en nødvendig tilpasning til det som venter barna på skolen. «Det er bra med mange nasjonaliteter. Slik vil det også bli når de begynner på skolen til høsten», mener moren til Carmen. Å erkjenne at alle, en selv inkludert, kommer fra en eller annen kultur, kan gjøre det lettere å akseptere at andre kulturer også er representert. Faren til Hassan kommer fra Pakistan og snakker nesten ikke norsk. Han synes det er bra med den flerkulturelle sammensetningen i barnegruppa, «Vi kommer jo selv fra en annen kultur», slår han fast. For mange er vurderingen av flerkulturalitet knyttet til spørsmålet om det hemmer barnas norskspråklige utvikling og integrasjon i storsamfunnet. Variasjonen i foreldrenes oppfatning går da også først og fremst på hvor mye de savner flere etnisk norsk barn. «Helt greit med mange kulturer i barnehagen. Det er bra at barn leker med barn fra andre land,» mener faren til Ummar, men legger til at han godt kunne tenkt seg flere norske barn i barnehagen. Det er mange som deler hans syn. Det er særlig to grunner til at foreldrene ønsker flere etnisk norske barn i barnehagen. Dels fordi de mener at disse barna vil fungere som modeller og «veivisere» til det norske samfunnet. «De kjenner atmosfæren og kulturen. Shazia ville lære mer av dem enn av utledningene», mener hennes mor. Moren til Perveen er enig. Det er greit at det er mange kulturer og språk i barnehagen, men det hadde vært tryggere med flere norske barn. Da ville Perveen blitt bedre kjent med det norske samfunnet og den norske kulturen. Moren til Zafar synes de norske barna er mer lydhøre overfor voksne, og mer høflige enn andre barn ofte er. Derfor ville hun gjerne hatt flere av dem. Slik det nå er, synes hun det blir vel mange kulturer og språk i barnehagen. Dels fordi de mener barna vil lære mer norsk hvis flere av lekekameratene har norsk morsmål. Faren til Shabrin synes det er bra med flere kulturer i barnehagen, men tror Shabrin hadde tjent på å omgås flere norske barn, hva språkferdigheter angår. Kunne han velge, ville han at hun skulle gått et sted hvor hun var den eneste med pakistansk bakgrunn mens resten hadde norsk bakgrunn. Med flere norske barn i forsøksbarnehagen ville Shabrin blitt nødt til å blande seg med dem og bruke norskspråket mer enn hun gjør nå. Moren til Rafiq er også overbevist om at sønnen ville blitt flinkere i norsk med flere barn fra majoritetsbefolkningen i gruppen. Det fins foreldre som ikke bekymrer seg for at det er få barn med norsk morsmål i barnehagen. Faren til Aslam mener det ikke spiller noen rolle. Språket lærer de likevel – så lenge det er flere enn en nasjon representert. Moren til Nasreen er enig: «Uansett hvilken barnehage vi hadde valgt her i strøket, ville flertallet vært ikke-norske Det betyr ikke noe. Norsk lærer de 144 – <strong>NOVA</strong> <strong>Rapport</strong> 3/02 –
Page 2 and 3:
Gratis barnehage for alle femåring
Page 4 and 5:
Forord I denne rapporten presentere
Page 6 and 7:
Innhold SAMMENDRAG ................
Page 8 and 9:
Tar godt vare på barna............
Page 10 and 11:
Sammendrag I denne rapporten presen
Page 12 and 13:
1 Om bakgrunnen for forsøket 1.1 O
Page 14 and 15:
Etter regjeringens oppfatning har b
Page 16 and 17:
setter at alle har samme rett til k
Page 18 and 19:
Samtidig kan bruken bidra til å op
Page 20 and 21:
1) Hvem skal integreres? Dreier det
Page 22 and 23:
den andre. Høgmo (1996) er opptatt
Page 24 and 25:
til endringer underveis, men denne
Page 26 and 27:
2 Organisering og drift av forsøks
Page 28 and 29:
også hjelpe til med å skape konta
Page 30 and 31:
utgiftene til drift som går utover
Page 32 and 33:
3 Hvorfor Gamle Oslo ble valgt 3.1
Page 34 and 35:
inntektsstatistikken og har nest h
Page 36 and 37:
Flytteaktiviteten i Gamle Oslo har
Page 38 and 39:
mobilisering som igjen kan resulter
Page 40 and 41:
underrepresentert i SFO-ordningen.
Page 42 and 43:
4.2 Hvem ble intervjuet? Hvor mange
Page 44 and 45:
Å snakke med, eller intervjue barn
Page 46 and 47:
med at de leverte eller hentet barn
Page 48 and 49:
4.6 Etiske utfordringer I boka «De
Page 50 and 51:
som forskere de hadde snakket med d
Page 52 and 53:
Det er rimelig å anta at familier
Page 54 and 55:
tillegg til å opplyse om ordningen
Page 56 and 57:
for den enn det er i de andre famil
Page 58 and 59:
På Kasper var det meldt på 30 bar
Page 60 and 61:
hagetilbud, har fått tilbud om pla
Page 62 and 63:
to er ansatt på deltid, to har sva
Page 64 and 65:
Tabell 5.2. Tidligere barnehageerfa
Page 66 and 67:
også er tilfelle her. Dette fortel
Page 68 and 69:
For søsknene til Hassan ble starte
Page 70 and 71:
for større variasjon mellom inne-
Page 72 and 73:
En del av barna som ikke har vært
Page 74 and 75:
Selvforsterkende prosesser er ofte
Page 76 and 77:
vil det å representere «modellmak
Page 78 and 79:
del hadde planlagt å sende femåri
Page 80 and 81:
6 De ansatte 6.1 Innledning Persona
Page 82 and 83:
norske ansatte har også opplevd å
Page 84 and 85:
Hamal er en av de ansatte som noks
Page 86 and 87:
Da hun bodde der, bar hun i likhet
Page 88 and 89:
etyr ikke at alle må gjøre alt p
Page 90 and 91:
På avdelingen hennes går nemlig e
Page 92 and 93:
foreldrene enn de som tilhører maj
Page 94 and 95: Hvordan opplever assistentene samar
Page 96 and 97: hensyn til hverandre. For eksempel,
Page 98 and 99: hvorfor. Ikke alle av oss var slik
Page 100 and 101: 6.5 Personalet som modell for flerk
Page 102 and 103: Vi kan være enige om en del, men p
Page 104 and 105: signalisere avstandtaken fra gruppe
Page 106 and 107: tilknytningspunkt, som noe kjent og
Page 108 and 109: 7 Samarbeidet med foreldrene 7.1 In
Page 110 and 111: konteksten som vi møter dem i. Dis
Page 112 and 113: personene inngår i, framfor å se
Page 114 and 115: ukeplanen av fargerike og flotte te
Page 116 and 117: hvor foreldrene skal informeres ell
Page 118 and 119: formulering: «De er mødre, vi er
Page 120 and 121: videre arbeid. Er man derimot støt
Page 122 and 123: kollektivt anliggende. Det vil si a
Page 124 and 125: foreldrene god anledning til å mø
Page 126 and 127: Barnet selv kan også være kontakt
Page 128 and 129: eretninger fra besøk som de har hj
Page 130 and 131: stadig til hva avdelingslederen had
Page 132 and 133: Kontakten kan tilpasses person, ste
Page 134 and 135: 8 Hvor fornøyd er familiene med ba
Page 136 and 137: fornøyd ganger tre», nærmest jub
Page 138 and 139: gir. Barna besøker museum og parke
Page 140 and 141: utetid. Hun ler når hun forteller
Page 142 and 143: måte. Men så tror jeg at kanskje
Page 146 and 147: likevel». Moren til Rahoul tror no
Page 148 and 149: For moren til Jing spiller det inge
Page 150 and 151: kulturen nokså lik sin egen, eller
Page 152 and 153: innflytelsen. Da er det i så fall
Page 154 and 155: større rom for variasjon i det ped
Page 156 and 157: Ved hjelp av personalet har jeg reg
Page 158 and 159: Kasper utmerker seg med minst varia
Page 160 and 161: To barn har sluttet siden november.
Page 162 and 163: Langtidsfravær betyr at barna har
Page 164 and 165: frammøte som jeg kalte bruk avbrut
Page 166 and 167: etyr at det også må være andre s
Page 168 and 169: til eldre søsken, og eventuelt med
Page 170 and 171: egenskaper kan spille inn. Noen av
Page 172 and 173: 10.4 Å lære et språk krever moti
Page 174 and 175: 10.5 Hvor mange har behov for norsk
Page 176 and 177: Jugoslavia er de eneste europeiske
Page 178 and 179: hørt fra skolen. Det er ikke for
Page 180 and 181: Å ikke ha håndfaste planer om nor
Page 182 and 183: sjonsbøker og ved å delta i barna
Page 184 and 185: Å lære et språk er ikke gjort i
Page 186 and 187: angår deres barn og dem selv. Oppl
Page 188 and 189: om mer enn en håndfull barn. Til s
Page 190 and 191: tydeligvis ikke vært større enn a
Page 192 and 193: etnisk norske familier bruker ordni
Page 194 and 195:
Å ha ansatte som snakker samme spr
Page 196 and 197:
Summary This report presents the re
Page 198 and 199:
that are familiar and remind them o
Page 200 and 201:
Litteraturliste Aftenposten Søndag
Page 202 and 203:
Krange, Olve og Anders Bakken (1998
Page 204 and 205:
Vedlegg: Intervjuguide Foreldregrup
Page 206 and 207:
3) Hva snakker intervjuobjektet med
show all

NOVA Rapport 3/2002

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?