NOVA Rapport 3/2002

Erfaringene fra heldagsbarnehagene varierer fra de som har vært innom
to, tre måneder, til andre som har gått der siden de var ett eller to år. Det siste
gjelder to av barna. Begge er norske. Det ene barnet sluttet fordi mor hadde
svangerskapspermisjon, det andre fordi tilbudet var i en annen bydel.
Selin gikk bare i to–tre måneder i heldagsbarnehagen. Hun pådro seg
stadig sykdommer. Det ble derfor for dyrt å beholde plassen. En annen sluttet
fordi familien skulle på en lengre reise til Pakistan. Ett av barna med erfaring
fra heltidstilbud gikk på amerikansk førskole. Det ble også for dyrt i lengden.
Fire av barna, Ali, Sheila, Zafar og Albina, har gått i den muslimske
barnehagen i Solskinnsgata. Det er et heldagstilbud, men med langt lavere
oppholdspris enn det som er vanlig for kommunale og private barnehager.
Alle fire kommer fra muslimske familier. Likevel foretrakk alle å bytte over
til forsøksbarnehagen da det ble aktuelt.
For moren til Ali og foreldrene til Albina var den viktigste grunnen at
de mente barna ville lære mer norsk i forsøksbarnehagen. I Solskinnsgata
hadde så å si alle, både ansatte og barn, innvandrerbakgrunn. Faren til Albina
er mye mer fornøyd med denne barnehagen. Det religiøse aspektet savner
han heller ikke. Barn skal ikke læres opp i religion. Det bør man vente til de
er store nok til å forstå, mener han.
Mammaen til Ali, Halimo, er også mer tilfreds med denne barnehagen
hvor Ali går nå enn den forrige. Hun var skeptisk til utdanningsnivået hos de
ansatte i Solskinnsgata, som hun mente var lavt. Dessuten var det etter
hennes oppfatning for mye støy og uro der.
Verken moren til Sheila eller moren til Zafar synes det er særlig forskjell
på forsøksbarnehagen og barnehagen i Solskinnsgata. De driver stort
sett med det samme begge steder. Den andre barnehagen var «ikke særlig
muslimsk», mener moren til Zafar. De lærte riktignok litt arabisk og leste litt
fra Koranen, men mer var det ikke.
Å gå over fra et heltids- til et korttidstilbud har ikke skapt problemer for
noen av disse familiene. Mor er hjemme uansett.
Med unntak av de to med erfaringer fra heldagstilbud hadde ingen av
barna i de norske familiene gått i barnehage. Derimot hadde alle gått i park,
og gjorde det inntil de begynte i forsøksbarnehagen.
Tabell 5.2 nedenfor viser hvilke barnehageerfaringer årets kull i forsøksbarnehagen
har. På registreringstidspunktet omfatter dette kullet 129
barn. Tabellen inneholder kun opplysninger om fireåringene (70 barn), som
begynte siste høst. Med unntak av nyankomne femåringer har de andre
nødvendigvis minimum ett års barnehageerfaring. Noen har antagelig mer.
62
– NOVA Rapport 3/02 –