NOVA Rapport 3/2002

10.5 Hvor mange har behov for norskkurs?
Til sammen inngår det 45 familier i de to foreldreutvalgene (jfr. kapittel 4).
Her er vi bare interessert i mødrene. De fleste av dem har jeg snakket med
selv. I noen tilfeller (8) intervjuet jeg deres menn.
Av de 45 mødrene er 8 norske. Det er altså 37 mødre som i utgangspunktet
kan tenkes å trenge å lære norsk. Hvor aktuelt det er for dem gå på
språkkurs henger for det første sammen med hva slags ferdigheter de har i
norsk. For det andre med deres livssituasjon. Vi starter med det første.
Norskspråklige ferdigheter
Jeg har delt utvalget (på 37 mødre) i to kategorier: de som kan og de som
ikke kan norsk. For å plassere personene i disse kategoriene bruker jeg ett av
følgende to kriterier: 1) Om de benytter tolk eller ikke under intervjuet. 2)
Om ektefellen sier at deres kone kan norsk eller ikke. Det siste gjelder de
tilfellene hvor jeg ikke snakket med mor personlig. Ektefellens karakteristikk
har jeg ikke kunnet etterprøve, men det er liten grunn til tro at far skulle gi
uriktige opplysninger. Alle fedrene jeg har intervjuet forteller at konene
deres ikke snakker norsk. Det virker med andre ord som om far bare stiller til
intervju når hans kone ikke snakker norsk. En av fedrene snakket ikke norsk
selv heller.
De to kategoriene «kan norsk» og «kan ikke norsk» rommer store
variasjoner. Den første varierer fra dem som snakker språket bortimot
flytende, til de som stort sett hadde en del problemer med å forstå hva jeg sa
og strevde med å uttrykke seg i samtalene våre (jfr. kapittel 4). Mor til Defne,
Fatma, ville for eksempel ikke klart å svare på spørsmålene, hvis det ikke var
fordi datteren var hjemme og kunne oversette. Hun hadde likevel ikke bedt
om tolk. Likeså en av de andre mødrene, Armira, hadde store problemer med
å uttrykke seg, men ville så gjerne klare seg selv at hun avslo tilbudet om
tolk. Noen av dem jeg har plassert i gruppen «kan norsk», ville derfor trolig
hatt nytte og glede av å gå på kurs for å forbedre sin norskkunnskaper.
Tilsvarende rommer karakteristikken «kan ikke norsk» betydelige
variasjoner og dermed også modifikasjoner. Flere av dem jeg intervjuet ved
hjelp av tolk, forsto åpenbart en del av det jeg sa. Noen snakket litt selv, men
uttrykte seg ofte i form av enkeltord eller korte setninger. Betegnelsen «kan
ikke norsk» betyr derfor ikke nødvendigvis at disse mødrene ikke kan gjøre
seg forstått på norsk overhodet, eller at de ikke forstår noe av informasjonen
og beskjedene som blir gitt i barnehagen. Barnehagen representerer en annen
«setting» enn et intervju. I den dagligdagse småpraten vil temaene som tas
– Gratis barnehage for alle femåringer i bydel Gamle Oslo – 173