NOVA Rapport 3/2002

kunne oppholdet i forsøksbarnehagen vært brukt til å stimulere og rekruttere
mødre til å begynne på kurs. I dag fungerer dette sporadisk og avhengig av
den enkelte førskolelærer og ansatte. En klarere og mer ambisiøs målsetting
(ikke bare å kartlegge behov), ville også ha gitt legitimitet og autoritet til de
ansattes bestrebelser for å informere og oppmuntre mødre til å lære norsk og
begynne på kurs.
11.4 Fører forsøket til økt integrering?
Er integrering mulig uten norske familer?
Målgruppen for forsøket er familier med innvandrerbakgrunn. Det er først og
fremst dem målsettingen om økt integrering skal vurderes i forhold til. Men
integrering er kjenntegnet av at ulike deler smelter sammen og danner en
helhet. Kan oppholdet i forsøksbarnehagen bidra til økt integrering når det
nesten ikke fins etnisk norske familier der?
Integrering foregår på mange plan (jfr. kap. 1). Det kan dreie seg om å
oppleve tilknytning og tilhørighet, om å kjenne til, ha kunnskaper om og forstå,
og om å samhandle og delta. Integrering er en prosess som går over tid.
Både barna og foreldrene kan komme til å oppleve tilknytning og
tilhørighet til barnehagen som sosialt system og til stedet hvor barnehagen er
lokalisert. De blir kjent med ansatte og kanskje med andre foreldre. De gjør
erfaringer med store og små ting som skjer i barnehagen og etablerer rutiner
med å bruke stedet. Både stedet og erfaringene kan bli byggesteiner og
senere minner når hver enkelt av dem skal konstruere sin historie. Denne
siden ved integreringen avhenger neppe av hvor mange norske familier som
bruker tilbudet.
I tillegg til de sosiale tradisjonene og ferdighetene som barna har med
seg hjemmefra, får de i forsøksbarnehagen kjennskap til norsk kultur. De går
på tur, spiser matpakke i formiddagspausen, feirer 17. mai og aker. Det
mange vil betegne som tradisjonelle, norske aktiviteter. I den forstand bidrar
også oppholdet i forsøksbarnehagen til økt integrering.
Få etnisk norske familier gir imidlertid få muligheter for sosial samhandling
og for å etablere direkte, sosiale relasjoner med majoritetsbefolkningen.
På dette planet bidrar barnehagen i liten grad til integrering.
At så få etnisk norske familier bruker tilbudet kan også svekke målsettingen
om norskopplæring. Indirekte kan dette igjen undergrave målet om
økt integrering.
I utgangspunktet er det ingen spesiell grunn til å tro at det er uvilje mot
tiltaket eller skepsis mot sammensetningen av barnegruppen som gjør at så få
190
– NOVA Rapport 3/02 –